Kostnadsfordeling

Forbud mot kryss-subsidiering

Kravet til at kostnaden skal være «nødvendig» og at «kostnader som påløper uavhengig av tjenesten, ikke skal inngå i selvkost» setter spesielle krav til sektorens regnskapsføring og fordeling av kostnader. Det er viktig å definere situasjoner hvor kryss-subsidiering kan oppstå og etablere et system for regnskapsføring og dokumentasjon som viser at vann- og avløpstjenestene ikke dekker mer enn sin forholdsmessige andel av kostnadene.

Det er et forbud mot kryss-subsidiering av selvkosttjenestene.

Med kryss-subsidiering menes at en konkurranseutsatt del av virksomheten får økonomiske fordeler av offentlige midler, som er i strid med regler om offentlig støtte, eller at kostnader fordeles uriktig mellom selvkosttjenesten og andre tjenesteområder i kommunen eller selskapet.

Kryss-subsidiering kan forekomme dersom ansatte, varer eller tjenester ment for selvkostproduksjonen, benyttes av andre tjenesteområder eller konkurranseutsatt virksomhet, uten at dette kompenseres.

Det vil også være kryss-subsidiering i tilfeller hvor et interkommunalt selskaps resultat fordeles uriktig mellom eierkommunene eller når kostnader knyttet til større investeringer ikke fordeles korrekt mellom generasjonene.

Typiske kostnader som det kan være aktuelt å fordele mellom flere selvkostfunksjoner, andre tjenester, myndighetsoppgaver og ev. konkurranseutsatt aktivitet er:

  • Lønnskostnader
  • Felles bruk av maskiner og utstyr
  • Felles bruk av anlegg, verksteder og andre bygg
  • Bruk av kommunale eller selskapets felles administrative eller strategiske ressurser
  • Indirekte kostnader i kommuner
  • Kapitalkostnader

I dette kapittelets del 1 ser vi på hvordan kryss-subsidiering kan forhindres ved at regnskapsførte inntekter og kostnader fordeles rett mellom tjenesteområdene i forhold til faktisk bruk.

I kapittelets del 2 beskriver vi tiltak som bør gjennomføres dersom ansatte i vann- og avløpstjenesten får oppdrag utenfor selvkostområdet.

I kapittelets del 3 gis det et konkret eksempel på avregning mellom avløpsområdet, funksjon 353, og septikområdet, funksjon 354, når slam fra private anlegg mottas ved avløpsanleggene. Det er videre utarbeidet et eksempel på fordeling av selvkost mellom fire eierkommuner i et selskap.

Tiltak for hindre kryss-subsidiering mellom selvkost og konkurranseutsatt virksomhet beskrives i egen del om offentlige virksomheters økonomiske aktivitet.

Kostnadsfordeling

Lønnskostnader

Lønnskostnader innenfor selvkostområdet omfatter lønnskostnader, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgifter for: 

  • Stillinger som er 100 % henførbare til produksjon av vann- eller avløpstjenesten
  • Andel av lønnskostnader til stillinger som arbeider med flere funksjoner
  • Andel av lønnskostnader til virksomhetsleder når denne er ansvarlig for flere tjenester og funksjoner

Det er viktig at lønnskostnadene knyttet til ansatte som arbeider ved flere ulike funksjonsområder, fordeles på en slik måte at det i størst mulig grad reflekterer vann- eller avløpstjenestens faktiske bruk.

I praksis kan dette gjøres ved at lønnskostnadene i første omgang føres på en bestemt funksjon som så fordeles ut på de ulike tjenesteområdene basert på faktisk registrerte timer den enkelte måned.

Det bør velges programvare for timeregistrering som er integrert med regnskap slik at lønnskostnadene blir fordelt direkte i regnskapet. Dette sikrer en nøyaktig fordeling i forhold til faktisk utført arbeid.

Alternativt kan stillingsressursene fordeles ved hjelp av forhåndsdefinerte fordelingsnøkler utarbeidet gjennom innledende kartleggingsrunder. Fordelingsnøklene legges inn i lønnssystemet og fordeles automatisk til de ulike tjenesteområdene ved lønnskjøring, som vist i tabellen under.

Gode rutiner for kvalitetssikring og oppdatering er viktig for at denne fordelingen skal reflektere faktisk ressursbruk over tid.

I henhold til KOSTRA bør spørsmålet om hvordan lønnskostnader skal fordeles vurderes når:

  • en nyansatt meldes inn i lønns- og personalsystemet
  • det foretas endringer som har med stillingen til den ansatte å gjøre
  • det gjennomføres årlig eller halvårlig kontroll

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) presiserer i sin selvkostveileder at en fordeling skal foretas uavhengig av stillingens størrelse, dvs. også for stillingsandeler mindre enn 20 %, se veilederens punkt 7.1.

Stillingsandelene bør etter Norsk Vanns vurdering minimum gjennomgås i forbindelse med utarbeidelse av kommende års budsjett og i forbindelse med den påfølgende etterkalkylen ved avslutning av årsregnskapet.

Det er viktig at kommunen/selskapet kan dokumentere hvilke metoder/fordelingsnøkler som er benyttet og synliggjøre at valgt fordeling så langt det er mulig reflekterer de faktiske forhold, se selvkostforskriftens § 9.

Ved bruk av en intern lønnsfunksjon som fordeles ut på de ulike tjenesteområdene basert på faktisk forbruk, må alle kostnader og eventuelle inntekter (sykepengerefusjoner o.l.) fordeles enkeltvis på korrekt art/konto for å sikre et fullstendig eksternt regnskap, som vist i tabellen under.

Varer og tjenester

Ikke alle produksjonskostnader relaterer seg entydig til vann- eller avløpsfunksjonene, men er innsatsfaktorer som benyttes av flere tjenesteområder i kommunen eller selskapet, som vann, avløp, renovasjon og samferdsel. I kommuneregnskapet skilles det mellom kjøp av varer og tjenester som “inngår” i den kommunale egenproduksjonen og kjøp av tjenester som “erstatter” egen tjenesteproduksjon. Typiske direkte kostnader som skal fordeles med andre funksjonsområder kan være vedlikehold av felles bygningsmasse, felles maskinforvaltning, felles strøm og husleie. Ressursene må da fordeles iht. faktisk bruk ut på de ulike tjenestenes funksjoner.

Fordeling ved bruk av felleslokaler

Dette kan være kostnader relatert til lokaler som verksted, lager og andre driftsbygninger, som benyttes av både vann- og avløpstjenesten eller som disse tjenestene deler med andre kommunale funksjoner. Både egne eide lokaler og lokaler som kommunen/selskapet leier kan i praksis benyttes av flere.

Kostnadene knyttet til bruk av felleslokaler kan være:

  • Løpende driftskostnader, som oppvarming, renhold og vakthold
  • Periodiske driftskostnader, som vedlikehold
  • Kapitalkostnader (avskrivninger og kalkulatoriske renter)
  • Leiekostnader (når kommunen/selskapet ikke selv eier lokalene)

Kostnaden knyttet til bruk av egne lokaler skal i selvkostberegningen være relatert til løpende og periodiske driftskostnader, avskrivninger og kalkulatoriske renter. Kun kapitalkostnader og kostnader som er regnskapsført i årsregnskapet kan innarbeides i en kostnadsfordeling til selvkost. Dette innebærer at det for eksempel ikke er tillat å innarbeide en pris som skal reflektere markedspris ved leie av lokaler internt, se KMDs veileder til selvkostforskriftens punkt 6.1.  

Kostnader knyttet til bruk av felleslokaler kan fordeles ut ifra:

  • Faktisk registrert tidsbruk
  • Forbrukt areal
  • Etter antall besøk
  • Forhåndsdefinerte fordelingsnøkler basert på erfaringstall

Eksempel 1: Lokaler ført på egen KOSTRA-funksjon

Flere typer lokaler føres i kommuneregnskapet på egne funksjoner i KOSTRA. Kostnader knyttet til denne typen lokaler vil måtte fordeles til selvkostområdet som en indirekte kostnad.

Kommunene har følgende byggfunksjoner:

  • Funksjon 130 Administrasjonslokaler
  • Funksjon 221 Barnehagelokaler og skyss
  • Funksjon 222 Skolelokaler
  • Funksjon 261 Institusjonslokaler
  • Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
  • Funksjon 386 Kommunale kulturbygg

Eksempel 2: Lokaler i egen eie som ikke har egen KOSTRA-funksjon

Kostnader knyttet til bygg som benyttes i vann- og avløpsproduksjonen, men som ikke har egen KOSTRA-funksjon er direkte driftskostnader innenfor selvkostområdet. Kostnadene skal da fordeles til funksjonene for vann og avløp i regnskapet. Dette for å sikre et korrekt bilde av ressursbruken.

Dette kan eksempelvis gjøres ved at alle kostnader/inntekter regskapsføres på en egen dummyfunksjon for bygget, for deretter å fordeles mellom funksjonen som benytter bygget basert på registrert bruk. Fordelingen kan foretas periodisk pr. måned, kvartal eller lignende.

Tenkt føring er illustrert i tabellen under:

Alle kostnader/inntekter knyttet til «bygg-funksjonen» må fordeles fullt ut, for at det totale regnskapet skal stemme. En kreditering/debitering av samme art er videre viktig for å hindre «opp-blåsning» av regnskapet.

 

 

Fordeling av husleiekostnader for lokaler eid av andre

Art 190 benyttes ved husleie for leie av eiendommer fra private utleiere, aksjeselskaper og interkommunale selskaper som vann- og avløpstjenesten ikke er deltaker i.

Kostnaden kan her belastes på en felles administrasjonsfunksjon 120 i regnskapet i første omgang, og fordeles så til de ulike tjenesteområdene som benytter bygget basert på målt forbruk.

Faktura kan også debiteres den enkelte KOSTRA-funksjon direkte. For eksempel ut fra forhåndsdefinerte nøkler som i stor grad gjenspeiler faktisk aktivitet/ressursbruk.

Internhusleie skal som hovedregel ikke fremkomme på art 190 ved rapporteringen i KOSTRA. Dette fordi den faktiske sammensetningen av drifts- og vedlikeholdsutgifter da ikke blir synliggjort.

Art 190 kan benyttes for å synliggjøre internhusleie i internregnskapet, men må i så fall elimineres ved rapporteringen til KOSTRA.

 

Fordeling ved bruk av felles maskiner og utstyr

Kostnader knyttet til felles maskiner og utstyr skal fordeles mellom tjenesteområdene som benytter utstyret, basert på faktisk eller beregnet forbruk.

Kostnadene kan være relatert til:

  • Løpende driftskostnader, som drivstoff
  • Periodiske kostnader, som reparasjoner og vedlikehold
  • Kapitalkostnader (avskrivninger og kalkulatoriske renter)

For maskiner og utstyr som er ferdig avskrevet vil kostnadene som skal fordeles til selvkost kun være relatert til løpende drift. I enkelte kommuner/selskap kan det være etablert en felles vedlikeholdsavdeling eller en fellesenhet for maskinforvaltning. Kostnader knyttet til anlegg og maskiner som inngår i vann- og avløpsproduksjonen, er direkte driftskostnader og må fordeles til funksjonene for vann og avløp i regnskapet for å sikre et korrekt bilde av ressursbruken.

Kostnader knyttet til maskiner kan for eksempel beregnes ut ifra en timekostnad, hvor timekostnaden beregnes basert på bokførte driftskostnader og beregnede kapitalkostnader. En tidsregistrering knyttet til bruk kan samtidig gi en god oversikt knyttet til hvilke maskiner som brukes mye og derfor bør eies og hvilke maskiner som brukes lite og som bør leies inn.

 

Eksempel på fordeling av kostnader knyttet til felles maskinforvaltning:

Funksjonsområdet «tømmes» ved at alle kostnader fordeles på de områdene som deler driftsmidlene. Alle kostnader /inntekter må fordeles fullt ut, for at det totale regnskapet skal bli korrekt.

Fordeling av kostnader som faktureres samlet

Strøm, telefon, porto, drift- og vedlikeholdsavtaler og opplæring som eventuelt faktureres samlet skal fordeles til selvkostområdet i forhold til faktisk bruk. Anbefalingen er at en foretar en direkte postering slik at de riktige funksjonene debiteres umiddelbart.

Alternativt kan fellesfakturaen først føres på funksjonen som har mottatt kravet, og så fordeles til den enkelte funksjon basert på reelt forbruk, som vist nedenfor.

Tjenester fra andre

Innenfor vann- og avløpstjenestene er dette kostnader til kjøp av tjenester fra andre kommuner, egne eller interkommunale aksjeselskap eller IKS der kommunen selv er deltaker.

    • Artene 300 til 370 benyttes når kjøpet ikke er konserninternt
    • Art 380 benyttes ved kjøp fra andre regnskapsenheter som inngår i samme KOSTRA-konsern.

Dersom den eksterne produksjonen skjer i selskap som kommunen eier helt eller delvis, og som produserer vann- og avløpstjenester basert på utvidet egenregi, skal kostnadene for tjenesten avregnes basert på et selvkostregnskap.

Når selvkost avregnes ved årsskiftet, må det foreligge en spesifikasjon med fordeling av kostnadene mellom funksjonene på vann og avløp samt med fordeling på:

    • Andel driftskostnader
    • Andel avskrivninger
    • Andel kalkulatoriske kostnader

Kommunen trenger en slik spesifikasjon for å rapportere den eksterne produksjonen korrekt i KOSTRA. Renteberegningen benyttes til beregning av kommunens andel av gjeld i selskapet i kommunens konsernregnskap.

Regnskapsføring av indirekte kostnader

Mens direkte driftskostnader fordeles ut på funksjonsområdene for vann og avløp i kommuneregnskapet, føres indirekte driftskostnader på egne KOSTRA-funksjoner i årsregnskapet.

For alle kostnader som er ført på kommunale fellesfunksjoner og der en andel av kostnadene kan henføres til selvkostregnskapet må det utarbeides fordelingsnøkler som i best mulig grad reflekterer selvkosttjenestens faktiske bruk av den indirekte tjenesten. For å få et fullstendig selvkostregnskap overføres slike kostnader til selvkostområdet ved å benytte «dummy» funksjoner og/eller arter som ligger utenfor seriene som inngår i den sentrale rapporteringen til KOSTRA.

Løsningene for regnskapsføring er avhengig av strukturen i kontoplanen som er valgt og av regnskapssystemet som kommunen benytter. Nedenfor skisseres en mulig regnskapsføring:

Dersom interne kostnader lenkes til en funksjon som ligger utenfor de seriene som inngår i den obligatoriske funksjonsstrukturen i KOSTRA, kan disse funksjonene «undertrykkes» ved en overføring av data til SSB. Det rapporteres heller ikke til KOSTRA på «dummy» artene. Føringene på disse artene nulles internt. Dette vil føre til at man ved rapporteringen av regnskapsdata til SSB kan «undertrykke» funksjon 000. For interne kontrollformål og ved beregningen av selvkost vil likevel regnskapet fremstå som komplett. For utdypende veiledning vises det til KMDs årlige veileder for innrapportering til KOSTRA.

Eksempel på beregning av indirektekostnader og hvordan kostnadene henføres til selvkosttjenesten i internregnskapet, fremgår i nedlastbart eksempel.

Kapitalkostnader

Kapitalkostnadene som benyttes i selvkost består av kalkulatoriske renter og avskrivninger. Dette er beregnede kostnader som avviker fra faktiske renter og avskrivninger i årsregnskapet.

I likhet med de indirekte kostnadene beregnes og overføres kapitalkostnadene til vann- og avløpstjenestene i internregnskapet ved hjelp av funksjoner og/eller arter som ligger utenfor den statlige rapporteringen til KOSTRA.

Løsningene for å eliminere interne kostnader er avhengig av strukturen i kontoplanen som er valgt og av regnskapssystemet som kommunen benytter. Nedenfor skisseres en mulighet for å gjennomføre en slik eliminering:

Det rapporteres ikke til KOSTRA på «dummy» artene. Føringene på disse artene nulles internt. Ved rapporteringen av regnskapsdata til SSB kan man «undertrykke» funksjon 000. For interne kontrollformål og ved beregningen av selvkost vil likevel regnskapet fremstå som komplett.

Selvkost omfatter også indirekte kapitalkostnader knyttet til stab- og støttefunksjoner, når disse utfyller eller understøtter selvkosttjenesten. Dette kan eksempelvis være juridisk enhet sin bruk av kontorer i rådhuset.

Eksempel på beregning av kapitalkostnader og hvordan kostnadene henføres til selvkosttjenesten i internregnskapet fremgår i nedlastbart eksempel.

Overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet

Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet defineres i kommunelovens §14- 9, i budsjett- og regnskapsforskriftens kapittel 2 og i Kommunal regnskapsstandard nr. 4 (KRS 4).

Finansiering av investeringer med midler fra kommunens driftsbudsjett kan for kommunens øvrige virksomhet skje gjennom bruk av posten overføring til investering. Dette er ikke en mulighet innenfor selvkost, da gebyrmidlene kun kan dekke investeringskostnader, som innarbeides i selvkostregnskapet gjennom kapitalkostnader (renter og avskrivninger). 

Mest aktuelt ville være å bruke selvkostfond til å finansiere investeringer. Selvkostforskriften § 8 sier imidlertid at overskudd på et selvkostområde skal dekke inn et overskudd fra tidligere år eller settes av til et selvkostfond som kan brukes til «å finansiere et fremtidig underskudd…». Her må underskudd forstås som en negativ differanse mellom årets gebyrinntekter og årets gebyrgrunnlag, som innebærer at selvkostfondet kun kan brukes i driftsregnskapet.

Tiltak ved utleie av ansatte

Dersom ansatte i vann- og avløpstjenesten benyttes av andre funksjonsområder i en kommune/selskap eller i markedsrettet del av virksomheten, uten at dette kompenseres, innebærer dette en kryss-subsidiering der ressurser fra selvkostområdet overføres til andre.

For å hindre denne type kryss-subsidiering må en slik utleie tilbakeføres til selvkostområdet, ved at utleien prises. Hvordan utleien prises vil avhenge av om utleien skjer internt i kommunen/selskapet, om stillingen leies ut til andre kommuner/virksomheter gjennom en utvidet egenregi eller enerettstildeling, eller om det er snakk om salg av tjenester i et marked.

Vi vil her se nærmere på etablering av timepriser for en enkel og korrekt kompensering av selvkostområdet.

Kompensasjon ved utleie av stillinger internt i kommunen/selskapet

Ved utleie av ansatte i vann- og avløpstjenesten til andre tjenesteområder internt i kommunen/selskapet, vil det være viktig at kostnaden knyttet til den ansatte prises med høy grad av nøyaktighet i forhold til vann- og avløpstjenestens faktiske kostnad med det å ha en ansatt. Det vises til omtale om bruk av forhåndsdefinerte timepriser under.

En over- eller underprising vil i denne sammenheng innebære en kryss-subsidiering mellom selvkost og andre tjenesteområder, og dermed ikke være i tråd med kommunelovens §15-1.

Utleie av stilllinger til andre kommuner/virksomheter gjennom en utvidet egenregi eller enerettstildeling

Dersom ansatte i vann- og avløpstjenesten leies ut til andre kommuner eller selskap, skal utleien kompenseres til selvkost, dersom det er gjort en avtale om enerettstildeling eller utvidet egenregi. En kan da benytte samme forhåndsdefinerte timepris som ved utleie i kommunen internt.

Salg av arbeidskraft i et marked

Ved salg av arbeidskraft i et marked må det settes en markedspris på salget. Inntekten knyttet til et slikt salg skal da redusere selvkost, se selvkostforskriftens §2 andre ledd.

Bruk av definerte timepriser

Et system for fakturering basert på forhåndsdefinerte timepriser kan være et virkemiddel for å sikre at selvkostområdet kompenseres for utlånte stillingsressurser, eksternt og internt.

Timeprisen må da beregnes ut ifra faktisk lønn knyttet til utlånt stilling, eller i form av forhåndsdefinerte timepriser for ulike stillingskategorier.

Mulige prinsipper ved fastsettelse av en timepris kan være:

  • Utleide stillingsressurser skal prises
  • Timesatsene beregnes med utgangspunkt i faktisk årslønn
  • Alternativt benyttes forhåndsdefinerte timepriser knyttet til ulike stillingskategorier
  • Timesats skal i tillegg til direkte lønnskostnader dekke relevante overhead-kostnader

Ved utarbeidelse av en timepris er det viktig at alle kostnader knyttet til det å ha en ansatt tas inn i vurderingen. Dette innebærer at en i tillegg til faktiske lønnskostnader, innarbeider et påslag for overhead-kostnader, som tar hensyn til alle kostnader knyttet til det å ha en ansatt i vann- og avløpstjenesten.

Eksempel på utarbeidelse av timepris:

Lønnskostnadene må justeres årlig i henhold til nytt lønnsgrunnlag og nye pensjonssatser.

Timeantallet som defineres å inngå i et årsverk har betydning for beregnet timepris, og det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til valget av timeantall. Ulike vurderinger kan her legges til grunn. Det anbefales imidlertid å ta utgangspunkt i hvor mange timer som den ansatte antas å være til disposisjon. Faktorer å vurdere da er f.eks. ferie, helligdager, faktureringsgrad osv. Eksempelvis vil et årsverk basert på 37,5 timers uke, 5 uker ferie og 2 uker med helligdager tilsvare 1687 timer. Det vesentlige er at timeprisen så langt det er mulig reflekterer faktisk kostnad.

Hvordan fastsette overhead-kostnader?

Overhead innebærer at en legger inn et påslag i timeprisen som tar høyde for alle kostnader knyttet til det å ha en ansatt. Det vil si alle kostnader knyttet til det å ha en ansatt utover en ren lønnskostnad. Hva som ligger i overhead, vil variere fra virksomhet til virksomhet og blant annet avhenge av den konkrete vann- eller avløpstjenestens organisering.

Eksempel på kostnader som kan innarbeides i en overhead:

  • Husleie
  • IKT/telefon
  • Kurs/etterutdanning
  • Kostnader til det å ha en personal- eller lønnsavdelingen (beregnet andel vann og avløp)
  • Andre produksjonsuavhengige kostnader relatert til det å ha ansatte

Den enkelte kommune/selskap bør gjennomgå hva de mener ligger av kostnader knyttet til det å ha en ansatt innenfor den aktuelle selvkostvirksomheten. Kostnader som ikke er relatert til vann- eller avløpsområdet må ikke legges inn i en beregnet overhead, da vi her søker en kostnadsdekning innenfor selvkostområdet. Eksempelvis vil det være vann- eller avløpsfunksjonens andel av kommunens personalavdeling som skal fordeles i denne timeprisen, ikke den totale kostnaden for personalavdelingen i kommunen. Det er vesentlig at en i beregning av overhead-kostnader vektlegger en realistisk kostnadsdekning, da et tilleggselement av gevinst eller tap i en intern fakturering vil innebære en kryss-subsidiering.

I markedsbasert prissetting skal arbeidsinnsatsen prises til det beløpet markedet er villig til å betale. En gevinst utover fastsatt selvkost er da en salgsgevinst som skal redusere selvkostgrunnlaget. Det vil være ryddig å ha et klart skille på hva som er kostnadsdekning og hva som er beregnet fortjeneste i en markedspris.

Regnskapsføring

Ved internt kjøp og salg av varer og tjenester, skal dette som hovedregel ikke rapporteres i KOSTRA som kjøp og salg, verken hos kjøper eller selger. Utgiftene skal rapporteres på kjøpers funksjon på de artene som viser faktiske innsatsfaktorer. Selger skal ikke rapportere ytelsen/vederlaget som inntekt, verken på artsserie 6 eller andre inntektsarter.

Kjøper og selger benytter interne dummy-arter til internordren/-fakturaen. Se veileder til KOSTRA punkt 5.4.3

Ved salg rådgivertjenester i et marked inntektsføres salget som en inntekt som går til fradrag på selvkost. Salget er da merverdiavgiftspliktig, noe som innebærer at inntekten skal føres på art 650.

Et eventuelt salg som ikke er merverdiavgiftspliktig føres på konto 620.

Eksempel avregning av kostnader mot 354 Tømming av slamavskillere, septik o.l.

Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. på små avløpsanlegg er et eget selvkostområde og skal ha regnskapsmessige skiller fra avløpsvirksomheten.

For å hindre kryss-subsidiering er det viktig at rensing av slam prises og kompenseres til avløpsvirksomheten, når slam fra private anlegg mottas ved avløpsanleggene.

GIVAS IKS bruker beregningsmetode utarbeidet av DiH ved Terje Wikstrøm for beregning av kostnad for levering av septikslam til renseanlegg.

Metoden oppsummerer med at septikslam er 15 ganger dyrere å behandle per m3 sammenlignet med vanlig husholdningsavløp.

Avregning mellom avløpsområdet, funksjon 353, og septikområdet, funksjon 354, kan da eksempelvis gjøres slik:

Eksempel på oppsett for fordeling av kostnader mellom eierkommunene

Det avgjørende for kostnadsfordelingen mellom eierkommunene er at fordelingen ikke framstår slik at enkelte kommuner over tid blir subsidiert på bekostning av de øvrige. Avregningen mellom selskapene og eierkommunene må derfor avtales som en del av eierstyringen.

Tabellen nedenfor viser et oppsett for fordeling av kostnadene mellom eierkommunene, der selskapets kostnader fordeles med utgangspunkt i vannsalget.

Dersom kostnadene ved produksjon og distribusjon av vann er svært ulike mellom eierkommunene kan en kostnadsbasert faktureringsmodell være mer korrekt. Dette må vurderes ut i fra situasjonen i de enkelte kommunene.

Ved ekstern produksjon i selskap der kommunen er deleier skal avregningen baseres på et selvkostregnskap. Avregningen bør inneholde en spesifikasjon over fordelingen mellom kapitalkostnader, herunder andel avskrivninger og kalkulatoriske renter, og driftskostnader. Kommunen skal rapportere dette i KOSTRA-skjema 23 og renteberegningen angir indirekte andelen av kommunens gjeld i selskapet.

En spesifikasjon av kostnadsgrunnlaget som vist i tabellen vil gi kommunene tilstrekkelig dokumentasjon for en korrekt regnskapsføring mot KOSTRA.