Minirenseanlegg

Avløpsanlegg utenfor kommunalt nett

I Norge er det i hovedsak kommunene og kommunalt eide selskap/foretak som står for driften av avløpstjenestene. De kommunale anleggene dekker om lag 85 % av behovet for avløpstjenester.

Resterende bebyggelse er ikke tilknyttet kommunale avløpsledninger. For disse må det etableres egne løsninger for rensing av avløpsvann. Kommunens kostnader med oppfølging av denne type anlegg kan ikke dekkes gjennom kommunens ordinære avløpsgebyr, men må dekkes gjennom følgende gebyrordninger:

  1. Gebyr for saksbehandling og kontroll
  2. Gebyr for byggesaksbehandling
  3. Gebyr for tømming av slam

Hver enkelt gebyrordning er her et eget selvkostområde, som skal beregnes for seg. En kan altså ikke forenkle beregningen ved å slå disse sammen.

Alle kostnader forbundet med selve avløpsanlegget dekkes her av eieren av anlegget.

Gebyr for saksbehandling og kontroll

  • Kommunen er forurensningsmyndighet og har som konsekvens av dette ansvar for:
  • Behandling av søknad om utslippstillatelser etter § 12-4, § 13-4 og § 15-4
  • Behandling av eksisterende tillatelser
  • Påslipp etter §15A-4
  • Saksbehandling etter lokale forskrifter
  • Kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at kapittel 11 til 16 eller vedtak i samsvar med disse kapitlene blir fulgt

Forurensningsforskriften §14-4 gir kommunen mulighet til å fastsette en lokal forskrift som gir grunnlag for å kreve gebyr for arbeid med saksbehandling og kontroll i rollen som forurensningsmyndighet.

Det kommer frem av forurensningslovens § 52 a at gebyrene ikke kan overstige kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollhandlingen. Gebyret kan imidlertid settes lavere. Dersom kommunen ønsker det, kan altså kostnadene relatert til saksbehandling og kontroll helt eller delvis finansieres over det kommunale driftsbudsjettet.

Prinsippet om at forurenser betaler, se forurensningslovens § 2 nr. 5, tilsier likevel at det vil være mest korrekt å fullfinansiere tjenestene gjennom gebyr.

MERK! Kommunene har ikke anledning til å kreve et slikt gebyr før de har fastsatt regler om dette i lokal forskrift. Dersom kommunen bare ønsker å dekke en andel av sine kostnader gjennom gebyret, må dette komme frem av den lokale forskriften.

Gebyr for byggesaksbehandling

Hvis en bygning skal ha innlagt vann, vil en gyldig utslippsavtale være en forutsetning for at kommunen kan gi byggetillatelse, med mindre bygningen kan knyttes til lokal avløpsledning.

En gyldig utslippsavtale er derfor en forutsetning for at kommunen skal kunne gi byggetillatelse til et nytt renseanlegg utenfor kommunalt nett. Etableringen krever altså tillatelse både etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven.

  • Forurensningsforskriften §14-4 gir kommunen mulighet til å fastsette en lokal forskrift som gir grunnlag for å kreve kontrollgebyr knyttet til utslippet
  • Plan- og bygningsloven § 33-1 gir kommunen mulighet til å fastsette en forskrift om gebyr for behandling av søknad om tillatelse til byggetiltaket, herunder tilsyn

Kommunene har altså ikke anledning til å kreve inn disse gebyrene før de har fastsatt regler om dette i lokal forskrift. Det fremgår av regelverket at gebyrene ikke kan overstige kommunens kostnader ved de to ordningene. Gebyret kan imidlertid settes lavere. Prinsippet om at forurenser betaler tilsier likevel at det vil være korrekt å finansiere tjenestene gjennom gebyr.

Nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn kan tas med i beregningsgrunnlaget for begge gebyr. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredningene. Plan- og bygningsloven presiserer i § 25-1 at kommunen kan samarbeide med andre instanser om tilsynet. Direktoratet for byggekvalitet (DiBK) har mer informasjon om finansiering av tilsyn etter plan- og bygningsloven på sin nettside.

Gebyr for tømming av slam

Kommunen skal i henhold til forurensningslovens § 26 sørge for tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann.

Hjemmelen til å ta gebyr til selvkost, samt avgrensningen av hvilke tiltak/kostnader som kan gebyrlegges, fastsettes i forurensningslovens § 30, tredje ledd og § 34, andre ledd. Forurensningslovens § 26, fjerde ledd, viser til at reglene som gjelder for innsamling av avfall, tilsvarende gjelder for tømming av slam.

Forurensningsloven § 34, jf. § 26, sier at kostnadene fullt ut skal dekkes inn gjennom gebyrer. Kommunen har altså ikke anledning til å dekke deler av disse kostnadene over kommunebudsjettet, slik en har anledning til når det gjelder gebyr for saksbehandling og kontroll og gebyr for behandling av søknad etter plan- og bygningsloven, beskrevet over.

Beregning selvkost

Vi ser her nærmere på hvilke kostnader som kan inkluderes i beregningen av selvkost for mindre avløpsanlegg utenfor det kommunale avløpsnettet. De tre gebyrordningene som finansierer kommunens kostnader for mindre avløpsanlegg skal beregnes uavhengig av hverandre.
Figuren oppsummerer de ulike elementene som inngår i beregningen av selvkost for et gebyrområde:

Samlet selvkost er den totale kostnadsøkningen man får ved å produsere tjenesten. Alle tilhørende inntekter skal trekkes fra før gebyrgrunnlaget beregnes. Det er altså nettokostnaden ved å produsere tjenesten som skal dekkes av de samlede gebyrinntektene.

Summen av gebyrinntektene skal ikke overstige kommunens selvkost over tid. Et over- eller underskudd i selvkostregnskapet skal avregnes mot selvkostfond ved utgangen av året, se selvkostforskriftens §8.

Følgende kostnader kan tas med i beregningen av selvkost:

Direkte driftskostnader

Direkte driftskostnader omfatter kostnader til arbeid, varer og tjenester som brukes for å produsere og yte selvkosttjenesten. For avløpsanlegg utenfor kommunalt nett vil direkte driftskostnader omfatte:

Tilsyn eller søknad, kart og dataregistre, med mere

Slamtømming, men også konkurranser om tjenester, kontraktsinngåelse og oppgjør for levering av slam. Selvkost er mer enn tømming …

Arbeid i felt 1: Vurdering av aløpsanlegg

Arbeid i felt 2: Prøvetaking ved avløpsanlegg, drikkevannskilder, bekker, vann, eller liknende

  • Alle kostnader kommunen har relatert til saksbehandling og kontroll med hjemmel i forurensningsforskriftens §52 a
  • Alle kostnader kommunen har knyttet til innsamling, transport, mottak, oppbevaring av avfallet ved tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. på små avløpsanlegg
  • Alle kostnader relatert til behandling av utslippstillatelser som avregnes mot tilsynsgebyret etter plan- og bygningsloven § 33-1

Indirekte driftskostnader

Indirekte driftskostnader omfatter kostnader til stabs- og støttetjenester, fellestjenester og kontrollfunksjoner som utfyller eller understøtter selvkosttjenesten. Andelen indirekte driftskostnader som tilordnes selvkost, skal gjenspeile selvkosttjenestens bruk av disse tjenestene og funksjonene. For avløpsanlegg utenfor kommunalt nett vil indirekte driftskostnader blant annet kunne omfatte:

Bruk av kommunens innkjøpsfunksjon i forbindelse med en konkurranse for å få avtale med renovatør.

Bruk av kommunens funksjon for fakturering og innkreving.

Bygg/lokaler som føres på egen KOSTRA-funksjon, men som benyttes av selvkostområdet.

Selvkostområdets bruk av kart og byggesak.

  • Bruk av kommunens innkjøpsfunksjon i forbindelse med en konkurranse for å få avtale med renovatør
  • Bruk av kommunens funksjon for fakturering og innkreving
  • Flere typer lokaler føres i kommuneregnskapet på egne funksjoner i KOSTRA. Kostnader knyttet til denne typen lokaler, vil måtte fordeles til selvkostområdet som en indirekte kostnad
  • Datasystem og karttjenester

Listen er ikke uttømmende, men er eksempler på hva som kan inngå.

Andelen som tilordnes selvkost, skal gjenspeile selvkosttjenestens bruk av disse tjenestene og funksjonene. Ofte beregnes en prosentvis bruk, eller en bruk basert på førte timer eller brukt areal for bygg.

Kapitalkostnader

Investeringer innarbeides i selvkostkalkylen gjennom avskrivninger og beregning av kalkulatoriske renter. Fellesbetegnelsen på disse kostnadene er kapitalkostnader. For avløpsanlegg utenfor det kommunale nettet vil dette være relatert til mindre driftsbygg og biler som benyttes i tjenesten.

Viktige avgrensninger

Fakturering av gebyr ved byggesak

Norsk Vann får ofte spørsmål om kommunene kan fakturere kontroll av utslippet og behandling av søknad om byggetillatelse samlet.
Forutsatt at det klart går frem hva fakturaen omhandler, så er det ikke noe i veien for dette. En må imidlertid være klar over at en her formelt behandler søknaden etter to regelverk. Byggesøknaden behandles etter plan- og bygningsloven, mens utslippstillatelsen behandles etter forurensningsloven. Dette er to ulike selvkostområder som skal beregnes uavhengig av hverandre.

Drifts- og vedlikeholdsavtaler

For å sikre regelmessig service på anleggene krever kommunene, normalt i utslippstillatelsen, at anleggseier til enhver tid har en serviceavtale med leverandøren eller en annen fagkyndig virksomhet. For minirenseanlegg er dette regulert i forurensningsforskriften § 12-13, som er nærmere utdypet i kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.3 om hva som skal være regulert i en slik drifts- og vedlikeholdsavtale.

Norsk Vann anbefaler i et notat om behov for endringer i forurensningsforskriften at kravet om serviceavtale skal gjelde for alle typer avløpsanlegg. Det samme går frem av Norsk Vanns rapport 257/2020 Etablering og drift av mindre avløpsanlegg punkt 7.7.1.

Servicen må inkludere å sjekke at anlegget fungerer slik utslippstillatelsen krever, herunder eksempelvis at spredegrøfter ikke er tette og at elektroniske enheter fungerer som de skal, i tillegg til eksempelvis å etterfylle kjemikalier på et minirenseanlegg. I og med at kommunen ikke kan delegere myndighet til private aktører (se kapittel 10), kan kontrollfunksjonen som tilligger kommunen som forurensningsmyndighet ikke delegeres til den som tømmer slam eller utfører service på avløpsanlegg. Imidlertid kan kommunen gi den som tømmer slam eller utfører service i oppdrag å samle inn driftsopplysninger som kommunen kan benytte i sin kontroll med utslippet. Dokumentasjonen vil være nyttig informasjon for kontrollen. Utgiftene som følger av et slikt oppdrag, kan finansieres over kontrollgebyret.

Selvkost avløp og selvkost slam

Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. på små avløpsanlegg er et eget selvkostområde og skal ha regnskapsmessige skiller fra avløpsvirksomheten.

For å hindre kryss-subsidiering er det viktig at rensing av slam prises og kompenseres til selvkostområdet avløp når slam fra private anlegg mottas ved de kommunale avløpsanleggene.