Investeringsbehovet

Innholdsfortegnelse
2||divi||400
3||divi||400

For å sikre innbyggerne nok rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann, må norske kommuner de neste 20 årene oppgradere og bygge ny infrastruktur for 332 mrd. kroner.

God forvaltning er vesentlig. Abonnentens tillit til gebyrsystemet bygges gjennom forutsigbarhet og en visshet om at kun nødvendige kostnader dekkes av gebyret.

Hvorfor et så stort investeringsbehov

Klimaendringer og overvannsproblematikk samt skjerpede myndighetskrav knyttet til sikkerhet og beredskap har betydning for fremtidig investeringsnivå. Det samme har befolkningsvekst i de større byene.

Estimert investeringsbehov dreier seg i hovedsak om helt nødvendige oppgradering av ledningsnettet. Nettet bygges ut kontinuerlig, og samtidig er det et stort behov for å bytte ut gamle ledninger.

Resterende investeringsbehov knytter seg til oppgradering og fornyelse av vannbehandlings- og avløpsrenseanlegg. Uten et investeringsløft vil ikke kommende generasjoner ha like gode vann- og avløpstjenester som vi har i dag.

Vann og avløpstjenestene gir oss rent vann i springen og sikrer at avløpsvannet er rent før det slippes ut i naturen. Svikt i vann- og avløpstjenestene vil derfor kunne ha store konsekvenser for blant annet helse, miljø og sikkerhet.  

Investeringsbehovet i kommunalt eide vann- og avløpsanlegg er estimert til 332 mrd. kroner frem mot 2040. Investeringsbehovet knytter seg til følgende anlegg:

  • Ledningsnett for vann: 81 mrd. kroner
  • Ledningsnett for avløp: 114 mrd. kroner
  • Eksisterende og nye vannbehandlingsanlegg: 65 mrd. kroner
  • Anlegg for avløpsrensing og slambehandling: 72 mrd. kroner

Rapporten er basert på presise analyser av den tekniske tilstanden på ledningsnettet, aldersfordeling, konsekvenser av klimaendringer, endringer i befolkningstall og vurderinger av planlagte nyanlegg i årene som kommer.

Figuren viser årlig fordelingen av investeringene frem mot 2040 fordelt på funksjon.

Figuren viser at de største investeringene trolig vil gjennomføres før 2030. Dette skyldes kravet om å innfri sekundærrensekrav innen 2027 og det pågående arbeidet for å sikre en ny vannforsyning til Oslo.

Nedenfor gis en kort innføring i investeringsbehovet for de ulike anleggstypene.

Ledningsanlegg: 195 mrd. kroner

Det er anslått at det skal legges nye ledninger for ca. 84 mrd. kroner totalt for vann- og avløpsledningsnettet. Det er vanlig praksis at en stor del av nyanlegg bekostes av private gjennom utbyggingsavtaler. Summen av private og kommunale investeringer vil derfor være betydelig høyere enn de kommunale tiltakene alene.

Investeringsbehovet i kommunal sektor knytter seg til følgende:

  • • Nyanlegg i utbyggingsområder som dekkes av kommunale midler
  • • Krav til økt sikkerhet i forsyningen utover vanlig utbygging/oppgradering
  • • Høydebasseng, trykkøkningsstasjoner og pumpestasjoner ute på ledningsnettet
  • • Øvrige forhold

Vannledninger: 81 mrd. kroner

Gjennomsnittlig alder på vannledningsnettet er 34 år.

Den nødvendige årlige fornyelsesraten for vannledninger er beregnet å ligge på 0,83 % av ledningsnettet i 2021. Fornyelsesbehovet øker så sakte til 0,93 % frem mot 2029. Deretter er den noenlunde stabil før den synker litt frem mot 2040.

Avløpsanlegg: 114 mrd. kroner

Gjennomsnittlig alder på avløpsledningsnettet er 31 år.

Den nødvendige fornyelsesraten for avløpsledninger er beregnet til å ligge på 0,88 % i 2021 og øke sakte til 0,95 % frem mot 2035. Deretter ligger fornyelsesraten stabilt på 0,95 % fram mot 2040.

Overvannsanlegg

Den nødvendige fornyelsesraten for overvannsledninger er beregnet til å starte på 0,44 % i 2021, og øke til 0,7 % frem mot 2040.

For overvannsledninger er det mye vanskeligere å anslå andel nyanlegg enn for vann- og avløpsanlegg. Mesteparten av overvannet vil håndteres lokalt og med blågrønne løsninger i nye områder som nå bygges ut. Dette vil for en stor del finansieres privat. Nybygging av overvannsledninger med rør i kommunal regi vil derfor være begrenset.

For mer detaljert informasjon om investeringsbehovet på ledningsnettet vises det til den fullstendige investeringsrapporten.

Vannbehandlingsanlegg: 65 mrd. kroner

Investeringsbehovet for vannbehandlingsanlegg kommer hovedsakelig av at anleggene enten har begrenset kapasitet og må utvides, eller at anlegget er gammelt og slitt og ikke lengre yter like godt som tidligere. Mange eldre filter- og koaguleringsanlegg vil i løpet av investeringsperioden være modne for utskifting/oppgradering. I tillegg er mange vannbehandlingsanlegg plassert i nærheten av innsjøer og elver. Med en økende flomfare er man nødt til å flytte og bygge opp igjen mange av disse vannbehandlingsanleggene.

Klimautviklingen gir i tillegg til økt avrenning høyere vanntemperatur, mindre is og endrede strømningsforhold i mange overflatevannkilder. I sum skaper dette behov for mer omfattende renseprosesser.

Utfordringene og behovet for oppgradering er størst på Vestlandet, i Nord-Norge, i Innlandet og til dels i Trøndelag. For detaljert informasjon vises det til den fullstendige investeringsrapporten.

Avløpsrenseanlegg inkl. slamanlegg: 72 mrd. kroner

Ifølge KOSTRA var det i 2019 2 709 avløpsrenseanlegg i Norge. Estimert investeringsbehov er basert på informasjon gitt 1870 anlegg, noe som tilsvarer et utvalg på 69 %.

Fornyelses- og oppgraderingsbehovet av avløpsrenseanlegg skyldes hovedsakelig følgende faktorer:

  • • Mange av anleggene er gamle og vil innen 2040 være utdaterte. Det antas at avløpsrenseanlegg har en levetid på ca. 40 år. Dette betyr at alle anlegg som er bygget før år 2000, bør være skiftet ut innen 2040.
  • • Myndighetenes krav til sekundærrensing. Dette kravet kommer i tillegg til tidligere fosforkrav, og øker behovet for investeringer frem mot 2027.
  • • Økt fokus på gjenvinning av ressurser som et ledd i arbeidet med å nå samfunnets klimamål (bærekraft og sirkulærøkonomi).

For detaljert informasjon vises det til den fullstendige investeringsrapporten.

Forventet gebyrvekst

Investeringer på om lag 332 mrd. kroner i nye vann- og avløpsanlegg de neste 20 årene vil innebære en betydelig gebyrvekst for abonnenten. I rapporten anslås en tenkt effekt for den enkelte innbygger basert på den kunnskap vi har om det aktuelle fylkes investeringsbehov.

Rapporten fra Norsk Vann viser at det er betydelig regionale forskjeller både i investeringsbehov og ventet gebyrnivå. Det vil også variere hvor mye det enkelte kommunestyre vil akseptere av økt gebyrbelastning for sine innbyggere. Hva det endelige årsgebyret vil bli, avhenger hvilke tiltak som faktisk blir iverksatt.

Stipulert økning i årsgebyr skal synliggjøre investeringsbehovets effekt på gebyrene. Økte driftsutgifter vil komme på toppen av kartlagte investeringskostnader og dermed kunne øke selvkost og gebyr ytterligere. På den annen side vil lokale tiltak knyttet til bedre innkjøpsordninger og smartere investeringsvalg kunne medføre lavere gebyr enn det som her anslås. Estimert gebyrvekst tar ikke hensyn til at opparbeidede fondsmidler kan benyttes til å dempe fremtidige svingninger i gebyrnivået.

Figuren viser prognosen for investeringsbehov og gebyrutvikling frem til 2040 fordelt på fylker og innenfor henholdsvis vann og avløp. Den laveste totale gebyrveksten forventes i Oslo og Viken, mens Møre og Romsdal, Nordland og Troms og Finnmark kan forvente den høyeste gebyrveksten.

Det er i beregningene forutsatt at driftskostnadene blir på dagens nivå i perioden selv om det er knyttet betydelig usikkerhet til dette.

Tiltak for å redusere fremtidig gebyrvekst

Forurensningslovens § 16-1 slår fast at vann- og avløpsgebyrene ikke skal overstige kommunens «nødvendige kostnader». En høyere gebyrvekst enn det abonnentene og lokale politikere mener er akseptabelt, kan medføre at helt nødvendige investeringer utsettes. Utsatt gjennomføring kan medføre at investeringskostnadene alt i alt kan bli dyrere enn opprinnelig antatt bl.a. som følge av ytterligere slit og elde.

Å hindre for stor gebyrvekst, kan være et viktig tiltak for å sikre at sektorens investeringsplaner får den nødvendige oppslutning.
For å akseptere en nødvendig gebyrvekst må abonnentene ha tillit til at innkommende gebyrmidler forvaltes riktig og at gebyret kun dekker helt nødvendige kostnader.

Samlet selvkost er den totale kostnaden ved å produsere tjenesten. Alle tilhørende inntekter skal trekkes fra før gebyrgrunnlaget beregnes. Det er altså nettokostnaden ved å produsere vann- og avløpstjenesten som skal dekkes av de samlede gebyrinntektene.

Det er viktig at politikere og lokale aktører ser på inntektspotensialet når nye investeringstiltak vurderes. Investeringene i vann- og avløpssektoren vil kunne gi økt verdiskaping og sysselsetting i hele landet, og bidra til det grønne skiftet. Norsk vannteknologi og -kompetanse vil også kunne ha et globalt marked. Inntekter fra denne type tjenester vil kunne bidra til å holde fremtidig gebyr nede.

Kostnadene ved nye investeringer må ikke være høyere enn nødvendig. Tiltak som hindrer kryss-subsidiering er vesentlig, og det er viktig å kartlegge hvilke kostnader som ligger innenfor, og hvilke som ligger utenfor gebyrområdet. Dersom en stadig inkluderer tiltak som faktisk tilhører andre tjenesteområder, medfører dette at gebyrene blir høyere uten at vann- og avløpstjenestene forbedres. En rekke overvannstiltak vil falle utenfor gebyrområdet. Det samme vil forvaltning av private vannanlegg, parkanlegg og dammer opprettet for reguleringshensyn.

Ved gjennomføring av store investeringsprosjekter må vi som bransje sette strenge krav til planlegging og den videre prosjektgjennomføringen. En grunnleggende forutsetning må være at nye investeringer vil innebære en fremtidig mer bærekraftig vann- eller avløpsproduksjon. En midlertidig overskuddskapasitet som tar høyde for en forventet befolkningsvekst og konsekvensen av fremtidige klimaendringer, vil i de fleste tilfeller være økonomisk fordelaktig fremfor å måtte foreta stadig nye ombygginger og tilpasninger når behovene oppstår.

Det er viktig å se på flere alternativer når en vurderer hvordan et fremtidig behov kan løses. Ulike investeringsvalg kan innebære ulik kostnadsprofil. En bør vurdere hvilke konsekvenser ulike investeringsmodeller vil ha for kommunens selvkost og gebyrberegninger under hele anleggets levetid (inntil 40 år), ikke bare i investeringsfasen.

For å hindre at fremtidige kostnader blir høyere enn nødvendig, vil det videre være viktig med et godt samarbeid knyttet til offentlige anbudsprosesser, standardiseringstiltak, innovasjon og teknologiutvikling.

Kommunen/selskapet bør i tillegg gjennomføre risikoanalyser for å identifisere ulike hendelser som kan medføre forsinkelser eller konstandsoverskridelser. Det bør utarbeides planer/tiltak for å redusere kartlagt risiko.

Den største delen av investeringene i vann- og avløpsanlegg gjelder ledningsnettet. Hvordan disse investeringene finansieres, har derfor betydning for fremtidig gebyrnivå. Analyser viser at det vil være kostnadseffektivt og gi lavere gebyr for abonnentene over tid dersom en større andel av ledningsfornyelse føres som en del av det årlige vedlikeholdet og ikke som investering. Dette gjelder spesielt når rentenivået er høyt. Norsk Vann mener følgelig at det bør legges til rette for at en større andel av ledningsfornyelsen driftsfinansieres enn tilfellet er i dag.

Hvordan sikre abonnentenes tillit?

For å akseptere en nødvendig gebyrvekst må abonnenten få tilstrekkelig informasjon om behovet for investeringene. God formidling lokalt krever at kommunen/selskapet kartlegger eget investeringsbehov og at det utarbeides gode langtidsplaner som viser hvordan investeringene skal gjennomføres. Abonnenten bør informeres via media, politiske saksfremlegg og lignende.

Investeringsplanene og alternative investeringsvalg må behandles politisk. Langtidsplanene bør si noe om forventet konsekvens for gebyrnivået.

Åpne prosesser vil være sunt for lokaldemokratiet og sikre et større kunnskapsnivå.

Tiltak som bidrar til økt tillit hos abonnentene:

  1. Transparens om behov og kostnader
  2. Sikre at kostnadene ikke blir høyere enn nødvendig
  3. Sikre en rettferdig fordeling, blant annet mellom private abonnenter og næringsvirksomhet
  4. Sikre en stabil og forutsigbar gebyrutvikling
  5. Øke kunnskapsnivået i egen kommune knyttet til eget investeringsbehov
  6. Gi viktige investeringsvalg grundig politisk behandling.
  7. Informere om tiltak som gjennomføres for å kartlegge og håndtere risiko

Norsk Vanns rapport om investeringsbehovet

Norsk Vanns rapport om Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp frem til 2040 gir en grundig innføring i estimert investeringsbehov, samt hvilke metoder som er benyttet i beregningen.

Investeringsbehovet knytter seg til kommunalt eide vann- og avløpsanlegg. Private anlegg og private stikkledninger er ikke med i tallene.

Rapporten kan lastes ned her.

Og her er en presentasjon av rapporten:

Nedlasting av regneark

Regnearkene som omtales i kapitlene kan lastes ned her:

Økonomi-regelverket
Avgitte høringer
Dialog med statlig myndighet