Beregninger

Selvkostforskriften—beregningsgrunnlaget

Alle kommuner og kommunale selskap som bidrar i produksjonen av kommunale vann- og avløpstjenester skal beregne gebyrene for tjenestene til selvkost. Kommuneloven § 15-1 og selvkostforskriften danner grunnlaget for beregningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utgitt en veileder med forklaringer til de ulike elementene i selvkostforskriften.

Både kommuner, kommunale- og interkommunale selskap kan betjene innbyggerne med vann- og avløpstjenester. Vanligvis er det kommunene som krever inn vann- og avløpsgebyret og som får dekket sine kostnader fra abonnenten, men totalansvaret for tjenesten kan også være delegert til et kommunalt eller interkommunalt selskap. Interkommunale vann- og avløpsselskap som produserer deler av den kommunale selvkosttjenesten, fakturerer eierkommunene etter selvkost i henhold til inngåtte eieravtaler.

Innenfor samme selvkosttjeneste vil forskjellige enheter kunne føre regnskap etter ulike prinsipper, avhengig av hvordan kommunen har organisert selvkosttjenestene. Alle kommuner og kommunale foretak fører regnskap etter reglene i kommuneloven, mens de fleste kommunale aksjeselskap og interkommunale selskap fører regnskap etter regnskapsloven. Enkelte selskap fører regnskap etter kommuneloven. Denne veiledningen omhandler beregning av selvkost knyttet til begge regnskapsprinsipp.

Selvkost-beregninger

Vi viser her hvordan selvkost beregnes med utgangspunkt i årsregnskapet. Beregningene kobles mot selvkostforskriftens § 1-7.

Det er utarbeidet en fullstendig selvkostkalkyle for vanntjenesten i en kommune. Eksempelet kan lastes ned slik at de som ønsker det kan studere sammenhengene i selvkostberegningen mot det underliggende regnskapet. Eksempelet viser også hvordan regnskapet kan benyttes som underlag for neste års budsjett og økonomiplan.

Praktisering av selvkost-prinsippet

Selvkostregnskapet vil avsluttes med et over- eller underskudd. Selvkostforskriften §8 regulerer hvordan prinsippet om selvkost kan praktiseres over tid gjennom bruk og avsetninger til fond. Kravet til dokumentasjon av beregningen fremgår av selvkostforskriftens § 9.

Gode planer for opp- og nedbygging av selvkostfondet er vesentlig når 5-årsregelen nå har blitt et lovfestet krav. Det er utarbeidet eksempler for praktisering av 5-årsregelen og en styrt gebyrutvikling. Vi ser videre på 5-års regelens begrensing ved større investeringer.

Strategisk planlegging

Gode kalkyler knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader er et viktig verktøy for å analysere tiltak mot store svingninger i årsgebyrene. Det samme er strategiske tiltak for å hindre økt kapitalbinding (gjeldsoppbygging) innenfor selvkost.

I dette kapittelet ser vi på viktigheten av gode langtidsplaner. Norsk Vann mener planene bør utarbeides i et 10- til 20-årsperspektiv. Det gis eksempel på presentasjon av selvkost med tilhørende gebyrkonsekvenser, samt hvordan kostnadskalkyler kan benyttes som en del av den langsiktige planleggingen. Det er utarbeidet et simuleringsverktøy kalt «Kalkulator for selvkost og gebyr» som viser hvordan vi kan estimere fremtidig selvkost og gebyr over en 10- til 20-årsperiode.