Nødvendige kostnader
Forurensningslovens § 16-1 slår fast at vann- og avløpsgebyrene ikke skal overstige kommunens «nødvendige kostnader» på henholdsvis vann- og avløpssektoren.
Hva er «nødvendige kostnader» innenfor vann og avløpssektoren?
Norsk Vann har utviklet følgende veiledende kriterier som kan benyttes i vurderingen:
A: Kostnaden må være knyttet til den kommunale produksjonen av vann- eller avløpstjenester
- Kostnaden gjelder for et geografisk område med kommunal vann- og avløpstjeneste
- Kostnaden gjelder vann- og avløpsanlegg som kommunen/selskapet eier, anlegg som kommunen planlegger å overta eller gi pålegg om tilknytting.
B: Kostnaden må være nødvendig for å:
- Oppfylle lover og forskrifter
- Ha forsvarlig drift og vedlikehold samt forebygge skade på anleggene
- Forebygge skader på miljø eller andres eiendom
- Gjøre gode valg mht. nye investeringer (best tilgjengelig teknologi, lavest kost over levetid, tilpasset kommunens/regionens vekst og utbyggingsbehov osv.)
- Kvalitetssikre overtakelsen av eierskapet til nye anlegg
- Gjøre forvaltningsvedtak overfor eksisterende og nye abonnenter
- Gi abonnentene nødvendig informasjon og god service
- Sikre tilgang på nødvendig kompetanse
- Bidra med vannkompetanse i kommunens utviklings- eller forvaltningsarbeid som har betydning for vann- og avløpssektoren på kort eller lengere sikt
- Gi rimelig sikkerhet mot uforutsette økninger i kapasitetsbehovet
- Sikre anleggseier mulighet til å oppfylle enge krav, selv om tiltakene ikke faller under bokstav A nr.2, når anleggseier ikke har hjemmel til å pålegge den som har ansvaret å gjennomføre nødvendige tiltak
Veiledningen er ikke uttømmende, men angir prinsipper og kriterier som anleggseier kan legge til grunn.
Kommentar: Alle kostnader som direkte eller indirekte er knyttet til produksjonen av vann- eller avløpstjenesten som skal inngå i beregningsgrunnlaget for selvkost.
Den kommunale vann- og avløpssektoren avgrenses geografisk til de områdene av kommunen der kommunen eier vann- og avløpsledninger. Ansvar og forpliktelser ved å være anleggseier følger av særlovgivningen for sektoren.
Vannforsyningssektoren i en kommune har i tillegg et ansvar for vannkilden (der nedbørfeltet inngår). For eksempel er tilsyn av hele eller deler av vannkilden med nedbørfelt en vanlig del av dette ansvaret. Omfanget av ansvaret kan variere fra vannkilde til vannkilde, og det er viktig at det er klarlagt hvordan ansvaret for en vannkilde er fordelt.
Avløpssektoren har i tillegg til egne anlegg et ansvar for vassdrag og fjordområder
der avløpsvann slippes ut. En kommune kan f.eks. bli pålagt å delta i overvåkningen av vannkvalitet og miljøforhold i store områder i og utenfor kommunen. Det er viktig at avløpssektoren i en kommune kjenner sitt ansvar for virkningen av utslipp i vassdrag og fjorder.
Hva er nødvendige kostnader innenfor vann- og avløpssektoren?
Når regnes overordnet strategisk planarbeid og myndighetsutøvelse som en nødvendig del av en helhetlig vann- og avløpstjeneste?
Hva er rett kostnadsnivå i tjenesteproduksjonen?
Mange nye vann- og avløpsanlegg dimensjoneres med høy kapasitet sett ut ifra dagens behov. Finnes det en grense for hvor mye en kan overdimensjonere? I hvilke tilfeller regnes, bærekraftstiltak, forskning og innovasjon som en nødvendig kostnad innenfor vann og avløpssektoren?
Eksempel på vanskelig grensesnitt
Ikke alt kommunen/selskapet holder på med når det gjelder vannforvaltning ligger innenfor gebyrområdet. En rekke overvannstiltak vil falle utenfor gebyrområdet. Det samme vil forvaltning av private vannanlegg, parkanlegg og dammer opprettet for reguleringshensyn.
Vi gir her konkrete eksempler på områder hvor det erfaringsvis kan være vanskelig å avgrense vann- og avløpssektoren mot andre sektorer og abonnenter.
Nedlasting av regneark
Regnearkene som omtales i kapitlene kan lastes ned her:
- Fullstendig kalkyle
- Bruk av selvkostfond og tilknyttingsgebyr i kombinasjon
- Gebyrkonsekvens ved investering i nytt vannbehandlingsanlegg
- Kalkulator for selvkost og gebyr
- Ledningsfornyelse—vedlikehold eller påkostning?
Økonomi-regelverket
- Kommunelovens kap. 14 Økonomiforvaltning
- Kommunelovens kap. 15 Selvkost
- Kommunelovens kap. 16 Rapportering til KOSTRA
- Lov om interkommunale selskap (IKS-loven)
- Budsjett- og regnskapsforskriften
- Veileder til budsjett- og regnskapsforskriften (KDD)
- Selvkostforskriften
- Veileder til selvkostforskriften (KDD)
- Notat- Selvkost (GKRS)
- Kommunale regnskapsstandarder (GKRS)
- Rammeverk for kommuneregnskapet (GKRS)
Avgitte høringer
- Høring ny budsjett- og regnskapsforskrift, 10. april 2019
- Høring ny selvkostforskrift, 19. juni 2019
- Høring ny IKS-lov, 23. september 2022