Hva er selvkost?

Grunnleggende forutsetninger

Generasjonsprinsippet

Generasjonsprinsippet ligger som en grunnleggende forutsetning for beregning av selvkost.

Prinsippet innebærer at brukerne av dagens tjenester betaler det som dagens tjenester koster (kalles også det finansielle ansvarsprinsipp). Begrunnelsen er at dagens innbyggere verken skal subsidiere eller bli subsidiert av framtidige innbyggere, men at gebyrene som den enkelte betaler i året, så langt som mulig skal reflektere kommunens årskostnad ved å levere tjenesten til denne innbyggeren.

Selvkostprinsippet

Selvkost er den totale kostnadsøkningen ved å produsere en bestemt tjeneste. Gebyrene kommunen mottar fra abonnentene kan ikke overstige denne kostnaden. Kommunene kan altså ikke tjene penger på eller gå i overskudd på vann- og avløpstjenestene. 

Kommunestyret kan på den annen side bestemme at vann- og avløpsgebyret kun skal dekke en andel av samlet selvkost, for eksempel 80 %. Resterende kostnader må da dekkes av det ordinære kommunebudsjettet.

En kalkyle

Både kommuner og interkommunale selskap kan betjene innbyggerne med vann- og avløpstjenester. Selvkostforskriften bygger på at det utarbeides én samlet selvkostkalkyle for kommunen for det aktuelle tjenesteområdet, uavhengig av organisering.

Det er kommunene som krever inn vann- og avløpsgebyr og som får dekket sine kostnader fra abonnenten. Interkommunale vann- og avløpsselskap fakturerer eierkommunene i henhold til inngåtte eieravtaler.

Historisk kost

Selvkost skal beregnes ut ifra regnskapet til den aktuelle virksomheten. Det følger av dette at kostnader som ikke er regnskapsført det aktuelle året ikke kan tas inn i selvkost.

Det er gjort ett unntak for investeringskostnader ved at en i selvkost benytter andre avskrivninger og rentekostnader enn i årsregnskapet.

Bruk av historisk kost og regnskapsførte verdier skal sikrer at abonnenten kun finansierer kostnader som faktisk er påløpt. Dette innebærer at kostnader som er beregnet ut ifra alternative markedspriser ikke kan inngå i selvkost.

Kalkulatoriske renter og avskrivninger

Investeringer innarbeides i selvkostkalkylen gjennom avskrivninger og beregning av kalkulatoriske renter på avskrivningsgrunnlaget (kapitalkostnader).

Kalkulatoriske renter skal fange opp kostnader som oppstår når kapital bindes opp i en realinvestering (bygninger, anlegg mv.). Beregningen skal gjøres uavhengig av om investeringene er finansiert av gjeld eller egenkapital. Kalkulatorisk rentekostnad skal kompensere det tap kommunen/selskapet har ved å ikke kunne plassere tilsvarende investeringsbeløp i markedet.

Kommunen eller selskapets faktiske rentekostnader har derfor ingen betydning ved beregning av selvkost.

Fordeler og ulemper med selvkost

Fordeler

Finansieringsgaranti

Selvkostprinsippet har tjent innbyggerne i Norge godt. Finansieringsordningen setter selvkosttjenestene i en særstilling i kommunal økonomi, ved at tjenestene ikke må konkurrere med andre kommunale tjenesteområder om finansiering.

Finansieringsordningen har sikret godt utbygde vann- og avløpstjenester over hele landet.

Svikt i vann- og avløpstjenestene vil kunne ha store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. En sikker finansiering gjennom selvkost er derfor svært viktig for det norske samfunnet.

Forbud mot fortjeneste

Forurensningsforskriften kapittel 16-1 om kommunale vann- og avløpsgebyrer forbyr kommunen å ha fortjeneste på salg av vann- og avløpstjenester. Dette sikrer at abonnentene ikke må betale mer enn det faktisk koster å produsere tjenesten. Alternativt kunne en tenkt seg ordninger hvor kommersielle aktører ville innarbeidet en avanse. Selvkost er slik et viktig tiltak for å holde prisene på vann- og avløpstjenester nede.

Ulemper

Fordelingsutfordring

Nødvendig utbygging, vedlikehold og utskifting av infrastruktur vil kunne ramme landets innbyggere skjevt. Antall innbyggere per kilometer vann- og avløpsledning er den viktigste kostnadsdriveren for selvkost. Noen kommuner har korte avstander med mange innbyggere å fordele kostnadene på, mens andre kommuner har få abonnenter å fordele kostnadene på, samtidig som avstandene kan være store. Ordningen kan slik gjøre at de økonomiske forskjellene i Norge øker.

Gebyrsvingninger knyttet til store investeringer

Slik selvkostregelverket er utformet vil større investeringer i prosessanlegg gi en kraftig økning i gebyrene de første årene etter en investering. Dagens avregningsperiode, med fem års planmessig opp- og nedbygging av selvkostfond, er for kort til å dempe gebyrveksten tilstrekkelig.

Det er i dag ikke anledning til å spare til kommende investeringer gjennom etablering av investeringsfond. Det er heller ikke anledning til å kunne benytte opparbeidede selvkostfond i investeringsregnskapet. Noe som kunne ha redusert behovet for nye lån.

Stor usikkerhet ved opp- og nedbygging av fond

Ny selvkostforskrift lovfester 5-årskravet knyttet til opp- og nedbygging av selvkostfond.

Fremdriften knyttet til større investeringer kan avhenge av forhold utenfor kommunenes/selskapenes kontroll. Uforutsette hendelser kan medføre at planlagte utbyggingsprosjekter stopper opp eller utsettes. Dette får konsekvenser for planen for opp- og nedbygging av fond, og for stabiliteten i utviklingen av årsgebyrene. Det samme gjelder utforutsette endringer i kalkylerenten.