Selvkostberegningene er uttrekk fra regnskapet som kommunen eller selskapet fører. Korrekt regnskapsføring iht. regelverket for regnskapsføring og standarder for god regnskapsskikk er grunnleggende viktig for kvaliteten på selvkostberegningene.

Kommuneloven §16-1 fastslår at alle årsregnskap som utarbeides etter kommuneloven skal innrapporteres til KOSTRA. Dessuten skal årsregnskapene til interkommunale selskap rapporteres.

KOSTRA setter standarden for hvordan kommunale regnskap skal føres ved å kreve at kommunes oppgaver inndeles i ulike funksjonsområder og arter. Inndelingen i KOSTRA er lagt til grunn for definisjonene av de nøkkeltallene som Statistisk sentralbyrå publiserer. Bruk av art innenfor riktig artsserie har derfor avgjørende betydning for at nøkkeltallene som presenteres fra KOSTRA/SSB for den enkelte kommune skal bli korrekte

Tallene fra KOSTRA benyttes når kommuner sammenlignes i bla Kommunebarometeret og Bedre Vann.

KOSTRA setter standarden for hvordan kommunale regnskap skal føres ved å kreve at kommunes oppgaver inndeles i ulike funksjonsområder og arter. Begrepet funksjon setter søkelys på hvilken type behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til. Dette innebærer at kostnader tilhørende vann- og avløpstjenestene skal føres under egne funksjoner for vann og avløp i kommuneregnskapet. Artsinndelingen deler innsatsfaktorene som benyttes i tjenesteproduksjonen i ulike utgifts og inntekts kategorier.  Inndelingen i artsserie er lagt til grunn for definisjonene av de nøkkeltallene som Statistisk sentralbyrå publiserer.

Hvorfor har føringene i KOSTRA viktig for VANN- bransjen?

Korrekt innrapportering til KOSTRA skal bidra til å effektivisere tjenestene ved å gi et analysegrunnlag for kartlegging av «beste praksis». Det følger av dette at en reell fordeling viktig for å sikre et godt grunnlag for å sammenligne og vurdere faktisk ressursbruk. De rapporterte kostnadene brukes til å sammenligne kommuner av samme størrelse, blant annet for å måle effektivitet.

Direkte kostnader fordeles ut på funksjonsområdene for vann og avløp i kommuneregnskapet. Vanntjenester føres på KOSTRA-funksjonene 340 og 345, mens kostnader knyttet til avløpstjenestene skal føres på KOSTRA-funksjonene 350 og 353.

Forutsatt at kommunen har ført regnskapet i henhold til gjeldene lov og forskrift vil selvkostgrunnlaget knyttet til direkte driftskostnader kunne hentes direkte fra kommuneregnskapet på bakgrunn av de funksjonsnumre som tilhører gebyrområdet.

Norsk Vann har fått tilbakemelding fra sine medlemmer om at det ville vært ønskelig å ha egne kostnadsarter for føring av drift og investeringer knyttet til ledningsfornyelse, som har et særlig fokus i utviklingen av tjenestenes bærekraft. Norsk vann har meldt inn dette behovet til KOSTRA . 

Avhengig av utgiftstype benyttes i dag artene:

• 230 Vedlikehold, påkostning nybygg og nyanlegg
• 240 Driftsavtaler, reparasjoner og vaktmestertjenester
• 250 Materialer til vedlikehold, påkostning, og nybygg og nyanlegg

Dagens artsinndeling skiller ikke tiltak knyttet til ledningsfornyelse fra annet vedlikehold. Dette gir lite oversikt og et skjevt bilde ved sammenligning og analyserer mellom kommuner av samme størrelse.

Kommunene har ulik praksis mht. om hvor stor andel av ledningsfornyelsen som føres som vedlikehold i driftsregnskapet og som påkostning i investeringsregnskapet. Beløpene kan være store og det er viktig at disse forklares på en god måte.

I bedre VANN innrapporteres ledningsfornyelse for seg, noe som gjør at en her har et bedre grunnlag for analyse av blant annet effektivitet.