Samfunnsøkonomiske analyser i VA – sektoren | Norsk Vanns finansieringsweb

Samfunnsøkonomisk analyser. Utforsk hvordan samfunnsøkonomiske analyser kan brukes i vann- og avløpssektoren. Metodikk med tilhørende case-studier viser hvordan man utarbeider analysen steg for steg. Analysenes praktiske nytte synliggjøres ved tre konkrete problemer relatert til overvann, forurensende utslipp til sjø og ivaretakelse av HMS og miljøkrav.

Samfunnsøkonomiske analyser i VA – sektoren

Det er en grense for hvor høyt vann og avløpsgebyrene kan settes. Ressursene i sektoren er begrenset, og det er konkurranse om tilgjengelige midler. For å kunne foreta en fornuftig prioritering må virkningene (konsekvensene) av alternative tiltak være undersøkt og godt dokumentert.

Hovedformålet med en samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge, synliggjøre og systematisere virkningen av tiltak før beslutninger fattes.
Samfunnsøkonomiske analyser kan brukes både for å vurdere om tiltak bør iverksettes og for å identifisere de tiltakene som vil være mest lønnsomme for samfunnet over tid. Å velge ett tiltak innebærer som regel å velge bort noe annet.

Et VA-tiltak er samfunnsøkonomiske lønnsomt dersom de samlede nyttevirkningene av tiltaket er større enn de samlede kostnadsvirkningene.

Målgruppe

Målgruppen for denne nettsiden er kommunale ledere, prosjektledere og rådgivere (VA-økonomer og VA-ingeniører) som arbeider med overordnede planer og saksfremlegg knyttet til større vann- og avløpsinvesteringer.

Mål

Målet er å sette målgruppen i stand til å gjennomføre mindre omfattende samfunnsøkonomiske analyser og foranalyser. En økt kompetanse vil også bedre bestillingene av samfunnsøkonomiske analyser fra eksterne kompetansemiljøer i mer komplekse tilfeller.

I siste instans er hensikten å legge grunnlaget for best mulige politiske og administrative investeringsvalg.

Relevante problemområder

Samfunnsøkonomiske analyser representerer en omfattende form for utredning. Det er ikke alltid nødvendig å gjennomføre en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse; ofte kan en forenklet eller minimumsanalyse være tilstrekkelig. Imidlertid vil delvis bruk av metodikken fra samfunnsøkonomiske analyser bidra til et mer robust beslutningsgrunnlag for investeringstiltak med betydelig samfunnsmessige innvirkninger.

Eksemplene på denne nettsiden omfatter følgende problemområder:

Overvann
Private eller kommunale renseløsninger
Etablering av et eller flere renseanlegg

Siden vil utvides med flere eksempler, blant relatert til No-dig ved ledningsfornyelse. Vi arbeider også med å ulike standardiserte regneark. Norsk Vann er glad for innspill i forhold til relevante case og regneark

Metodikk for VA-sektoren

Norsk Vann har utviklet en metodikk for å utføre samfunnsøkonomiske analyser i vann- og avløpssektoren. Denne metodikken er beskrevet i Norsk Vann Rapport 273-2022 og er utarbeidet av Menon Economics i samarbeid med Norconsult.

Metodikken er strukturert i åtte arbeidsfaser, i tråd med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin anbefaling. På denne nettsiden gir vi deg en forenklet innføring i metodikken. For en grundig innføring anbefales den fullstendige rapporten, som kan lastes ned her.

Hva er optimal “timing”?

Riktig “timing” er avgjørende for samfunnsøkonomiske analyser. Samfunnsøkonomiske analyser skal bidra til at politikere og andre beslutningstagere får solide, gjennomsiktige og sammenlignbare beslutningsgrunnlag når de skal vurdere alternative tiltak opp mot hverandre. Analysene kan benyttes for å prioritere tiltak innenfor en virksomhet, innad i en sektor eller på tvers av sektorer.

Skal beslutningsgrunnlaget ha reell verdi, må det foreligge før viktige beslutninger fattes.

Figuren under viser: Planfasen for VA og når samfunnsøkonomiske analyser bør gjennomføres. © Norconsult og Menon Economics)

Hva er rett utredningsnivå?

Ressursene som brukes på en utredning, må samsvare med det aktuelle tiltakets omfang og forventede konsekvens. Selv tiltak med lave kostnader for kommunen kan ha store konsekvenser for de involverte, som når ansvaret for avløpsrensing overføres til private hjem. Det er vanlig å skille mellom to ytterpunkter i utredningens omfang og grundighet. Mellom disse ytterpunktene finnes en rekke muligheter.

Hovedforskjellen på en full samfunnsøkonomisk analyse og en mindre omfattende utredning er hvor grundig en tallfester og verdsetter virkningene av tiltakene og beregningene av deres økonomiske lønnsomhet.

Figuren under viser: De to ytterpunktene av samfunnsøkonomiske analyser. © Menon Economics

Det er viktig å være klar over at det å gjennomføre gode og grundige samfunnsøkonomiske analyser krever både samfunnsøkonomisk metodekompetanse, sektorkompetanse og praktisk erfaring. En mindre foranalyse kan gjennomføres internt og gi svar på om en grundig analyse vil være nyttig i det aktuelle VA-prosjektet.

Case 2 og 3 nedenfor er eksempler på analyser av mindre omfang, mens Case 1 er en tilnærmet full samfunnsøkonomisk analyse.

Minimumsanalyse

Minimumsanalyser tilsvarer utredningsinstruksens minimumskrav. En minimumsanalyse besvarer følgende seks spørsmål:

Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
Hvilke tiltak er relevante?
Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de og hvem blir berørt?
Hvilket tiltak anbefales og hvorfor?
Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Minimumsanalyser passer best for mindre tiltak med liten konsekvens for relativt små grupper i samfunnet. Det vil ofte være tilstrekkelig med enkle og kortfattede svar på spørsmålene. Når tiltakenes virkning blir større, må spørsmålene besvares mer inngående.

Full samfunnsøkonomisk analyse

En full samfunnsøkonomisk analyse er en detaljert og omfattende utredning. En slik analyse er nødvendig når tiltaket har betydelige nytte- eller kostnadseffekter for samfunnet.

En full samfunnsøkonomiske analyse skal følger føringene gitt i Finansdepartementets Rundskriv R-109/2021.

I en full samfunnsøkonomisk analyse legges det i tillegg vekt på å vurdere effekter som ikke kan måles i kroner og øre. Dette gir en helhetlig forståelse av tiltakets samlede samfunnsmessige konsekvens.

Oversikt over arbeidsfaser

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), anbefaler at en samfunnsøkonomisk analyse gjennomføres i 8 steg. Vår metodikk følger dette prinsippet. Dersom du følger arbeidsfasene nedenfor, har du et solid beslutningsgrunnlag som er i tråd med Finansdepartementets krav til samfunnsøkonomiske analyser. Du besvarer utredningsinstruksens seks spørsmål.

Figuren under viser: De åtte arbeidsfasene i gjennomføring av en samfunnsøkonomisk analyse. © Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

Selv om fasene er presentert etter hverandre, vil det som regel være elementer av interaksjon mellom hver arbeidsfase. En vil kunne foreta revisjoner/justeringer av tidligere hypoteser basert på informasjon fremkommet i en senere fase.

Fase 1 – Beskrive problemet

En samfunnsøkonomisk analyse starter med en beskrivelse av det spesifikke problemet som skal løses.

A: Problembeskrivelsen:

Problembeskrivelsen er viktig da den legger premissene for resten av analysen.

Start med å definere problemet, dets omfang og årsaker. Det er viktig å forstå problemet og de underliggende årsakene godt. Det må etableres klare «årsaks-virkningsforhold», en må videre beskrive problemets omfang og konsekvenser. Problembeskrivelsen synliggjør behovet for tiltak for beslutningstagere (kommunepolitikere og andre).

Det er ofte slik at de beste løsningene på et problem er å fjerne årsaken til at de oppstår. I tilfeller hvor man ikke får gjort noe med årsakene, må man søke å redusere konsekvensen av problemet.

Eksempel: Problemet er kjelleroversvømmelse som følge av ekstrem nedbør:

Tiltak 1: En fjerner årsaken ved å lede vannet bort fra avløpsnettet.

Tiltak 2: Dersom det ikke er mulig å lede vannet bort, reduseres konsekvensen av problemet, gjennom tiltak – for eksempel oppdimensjonering av rørene.

B: Nullalternativet

I fase 1 utarbeides i tillegg til problembeskrivelsen et nullalternativ. Nullalternativet er viktig for å vise hvordan problemet forventes å utvikle seg dersom tiltak ikke iverksettes.

Fremgangsmåte for å utarbeide nullalternativet

- Ta utgangspunkt i dagens situasjon og forventet utvikling av tiltak
- Inkluderer kostnader til nødvendig drift og vedlikehold som sikrer at nullalternativet fremstår som et realistisk alternativ
- Gjør nødvendige forutsetninger om utviklingen i ytre faktorer, som for eksempel befolkningsmengde, økonomisk aktivitet, osv.
- Inkluderer tilpasninger som forventes av ulike aktører som respons på utviklingen i ytre faktorer (jamfør forrige punkt)

Kilde: DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser

C: Mål for tiltak

Til slutt beskrives hva en ønsker å oppnå, altså målet for eventuelle tiltak. Mer om dette finner dere i en oversikt over våre case.

Fase 2 – Identifisere og beskrive relevante tiltak

Etter å ha fullført problembeskrivelsen i fase 1, går vi i fase 2 over til å identifisere egnede løsninger.

Det er essensielt å utforske et bredt spekter av løsningsalternativer. Forhastet innsnevring av alternativer kan føre til at gode løsninger blir oversett. Det er også avgjørende at de vurderte løsningene er vesentlig forskjellige fra hverandre. Dette for å sikre at man ikke begrenser vurderingen til varianter av én enkelt løsning.

I samfunnsøkonomiske analyser grupperes løsningstypene ofte i «tiltak» og «virkemidler».

«Tiltak» er prosesser som gjennomføres for å oppnå et mål direkte, for eksempel:

Investeringer i ny infrastruktur, bygg eller IT-systemer
Endringer i prosedyrer, forvaltningspraksis eller innkjøpsordninger
Endringer i tjenestetilbud eller organisering

«Virkemidler» er verktøy myndighetene har for å utløse «tiltak» hos andre. Disse sorteres ofte under:

juridiske virkemidler
økonomiske virkemidler
organisatoriske virkemidler
planvirkemidler
andre virkemidler

Et virkemiddel regnes som «styringseffektivt» dersom det fører til at et bestemt mål nås med stor grad av sikkerhet. For eksempel er juridiske virkemidler ofte ansett som styringseffektive.

Et virkemiddel er «kostnadseffektivt» dersom det fører til ønsket måloppnåelse med lavest mulig ressursbruk.

Se våre case for mer informasjon

Fase 3 – Identifiser virkninger

I fase 2 identifiserte vi ulike løsningsalternativer gjennom tiltak og virkemidler.

I fase 3 går vi videre til å kartlegge de virkningene som vil oppstå dersom disse løsningsforslagene realiseres. Vårt mål er å kartlegge både positive og negative virkninger for samfunnet.

Det er avgjørende å skille mellom virkningene som er direkte relatert til våre løsningsforslag og de som ville oppstått uavhengig av disse («null-alternativet» eller allerede påløpte/vedtatte kostnader).

Fokus bør ligge på å identifisere de mest sentrale effektene.

Hva er en «virkning»?

En «virkning» i samfunnsøkonomisk sammenheng handler om hvordan ressurser som arbeidskraft, kapital, og natur/miljø blir anvendt og verdsatt. Når et prosjekt iverksettes, bindes ressurser opp som ellers kunne vært benyttet andre steder.

Samfunnsøkonomiske virkninger handler derfor først og fremst om å frigjøre eller binde opp begrensede ressurser. I tillegg kommer samfunnets gevinster eller ulemper av for eksempel et utbyggingstiltak.

Eksempel: Hvis to sammenlignbare prosjekter bruker samme mengde ressurser, men ett tiltak resulterer i større gevinster for et bredere spekter av mennesker enn det andre, har dette tiltaket et større samfunnsøkonomisk overskudd enn det andre.

Typiske virkninger i vann- og avløpsbransjen:

Investeringskostnader.
Drifts- og vedlikeholdskostnader.
Private velferdsgevinster som følge av forbedrede tjenester.
Miljø- og klimarelaterte effekter (positive og negative).
Påvirkning på landskapet.

Det er essensielt å skille mellom en samfunnsøkonomisk virkning og en «fordelingsvirkning». Samfunnsøkonomiske virkninger fokuserer på endringer i bruken av begrensede ressurser og deres samlede nyttevirkninger for samfunnet. Fordelingsvirkninger dreier seg om fordelingen av kostnader og nytte mellom ulike grupper eller individer.

Skattefinansieringskostnad og gebyrfinansieringskostnad

Skatter og avgifter flytter ressurser fra innbyggerne til det offentlige, noe som skaper en fordelingseffekt, men ikke en direkte økonomisk effekt for samfunnet. Dette gjelder også vann- og avløpsgebyrer.

Ifølge et rundskriv fra Finansdepartementet (2021), skal kostnader finansiert av skatter beregnes til 20% av det netto offentlige finansieringsbehovet som tiltaket medfører, i forhold til nullalternativet. Dette gjelder for tiltak som ikke finansieres av vann- og avløpsgebyrer.

Selv om vann- og avløpsgebyrer ikke påvirker samfunnsøkonomien direkte, er effekten av disse gebyrene fortsatt viktig i vann- og avløpsanalyser. Hvordan de påvirker fordelingen av ressurser, blir nøye vurdert i fase 7.

Hvordan indentifisere «virkninger»?

1: Identifiser berørte grupper: Finn ut hvem som påvirkes av tiltaket.

Dette kan ofte deles i to hovedkategorier. Figuren viser eksempler på hvem som kan bli berørt av tiltak i VA-bransjen. (© Menon Economics)

2: Spesifiser virkninger: Bestem hvordan tiltaket påvirker de berørte gruppene. Figuren viser eksempler på virkninger av tiltak i VA-bransjen.

© Menon Economics

3: Kartlegg årsaks-virkningskjeden fra tiltak til samfunnsøkonomisk virkning.

Virkningen er ikke selve tiltaket, men effekten av det. Den samfunnsøkonomiske virkningen er endringen i samfunnets ressursbruk eller endringen i samfunnets velferd/nytte.

Eksempel: Oppgraderte rørledninger (tiltak) skaper bedre vannforsyning for berørte brukere (virkning).

4: Se etter overlappende virkninger og fordelingsvirkninger.

Etter kartleggingene av virkningene er det viktig å sjekke om noen virkninger er overlappende eller rene fordelingsvirkninger. Overlappende virkninger skal ikke telles dobbelt, og fordelingsvirkninger skal ikke regnes med i den samfunnsøkonomiske beregningen.

5: Bestem hvilke virkninger som skal prissettes.

I henhold til R-109 skal alle nytte- og kostnadsvirkninger verdsettes i kroner så langt det er mulig og hensiktsmessig.

Det er viktig å understreke at penger ikke er en kostnad i en samfunnsøkonomisk analyse. I en samfunnsøkonomisk analyse er kroneverdien bare en måte å måle verdien av ulike ressurser på.

Det er viktig å prioritere ressursbruk i analysen. Prissetting av større virkninger bør prioriteres. Prioriter ellers prissetting av de virkningene som er forskjellige fra tiltak til tiltak.

Se våre case for mer informasjon.

Fase 4 – Sett tall og verdier på virkningene

I fase 4 setter vi tall og verdier på de forventede virkningene. Dette gjør det mulig å sammenlikne og rangere tiltakene.

Dette gjøres vanligvis slik:

Tallfest virkningene i fysiske størrelser
Verdsett virkningene ved hjelp av markedspriser når dette er mulig
Verdsett virkningene ved hjelp av verdsettingsfaktorer når markedspriser ikke finnes

Eksempler:

Mengden stål, betong, rør, arbeidstimer, og asfalt som kreves for investeringen.
Beregne hvor mange som vil få tilgang til vann fra et utbedret forsyningsnettet.
Beregne hvor mange færre lekkasjer som kan forventes per år.

Tallfestingen gjøres basert på tilgjengelige data. Hvis nødvendige data mangler, kan man erfarings tall fra lignende prosjekter.
Det er viktig å være åpen om forutsetningene og usikkerheten i disse anslagene. Ved grove estimater skal usikkerheten beskrives, og det anbefales å utføre usikkerhetsanalyser (se fase 6).

Verdsetting ved hjelp av markedspriser

Når vi verdsetter tallfestede effekter, bruker vi markedspriser der de finnes. Ofte vil dette gjelde kostnadssiden mer enn nyttesiden.

Kilde til markedspriser: Prisene kan fastsettes basert på erfaringstall, prosjektregnskap eller oversikter fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Prisene som brukes, skal være uten merverdiavgift (MVA) og toll, men inkludere CO2-avgift.
For arbeidskostnader kan man bruke SSBs lønnsstatistikk. Her skal kostnaden for arbeidsgiver, som inkluderer skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader, benyttes.

Hvis en effekt er usikker, brukes en forventningsverdi. Denne beregnes ved å vekte ulike utfall med deres sannsynlighet.

Eksempel på beregning av forventningsverdi:

Reinvestering av et avløpssystem kan koste 20 millioner kroner med en sannsynlighet på 70 %, eller 10 millioner kroner med en sannsynlighet på 30 %. Forventningsverdien beregnes da som: (0,7 * 20 millioner) + (0,3 * 10 millioner) = 14 + 3 = 17 millioner kroner.

Verdsetting uten markedspriser

Noen goder, som miljøfordeler, helsegevinster og tidsgevinster, omsettes ikke i markeder, noe som gjør det vanskelig å sette en pris på dem. For å gjøre dem synlige i samfunnsøkonomiske analyser, kan vi bruke priser fastsatt gjennom verdsettingsstudier.

Eksempel 1: Redusert frykt for kjelleroversvømmelser kan verdsettes ved hjelp av slike studier.

Eksempel 2: Redusert fritid verdsettes vanligvis basert på nettolønn (lønn etter skatt).

Verdsetting over tid

I samfunnsøkonomiske analyser må alle virkninger vurderes ut fra samme prisnivå. Det betyr at alle priser bør være basert på verdiene fra et spesifikt år, som 2020, 2021 eller 2022. Hvis man bruker forskjellige prisnivåer for ulike virkninger, blir sammenligningen feil.

For å oppdatere gamle priser til 2024-nivå, kan SSBs KPI-kalkulator brukes.

Som utgangpunkt anbefales det at lønnskostnaden holdes fast. Begrunnelsen for dette er at reallønnsveksten forventes å motsvare produktivitetsveksten med 1:1.

Virkninger som ikke lar seg prissette

Når vi analyserer samfunnsøkonomiske effekter, er det noen virkninger vi ikke kan sette en direkte pris på. Disse kalles ikke-prissatte virkninger. Selv om de ikke har en markedspris, spiller de en viktig rolle i analysen. Det er viktig at analytikere forklarer disse virkningene tydelig for beslutningstagere.

Ikke-prissatte virkninger kan omfatte endringer i:

Muligheter for friluftsliv.
By- og bygdemiljø.
Naturmangfold.
Kulturarv.
Landskap.
Samfunnssikkerhet.

Størrelsen på en ikke-prissatt virkning bestemmes av:

Antall personer som berøres.
I hvilken grad de blir påvirket.
Verdien av påvirkningen.

Eksempel 1: Et vann- og avløpsprosjekt i et område skader en truet art. Hele Norges befolkning regnes som berørt. Selv om selve påvirkningen kanskje ikke virker så stor, kan den totale effekten være betydelig fordi så mange mennesker er berørt.

Eksempel 2: Et vann- og avløpsprosjekt endrer friluftsmulighetene i et populært naturområde. Dette påvirker mange mennesker, ikke bare de som bor i kommunen. Disse effektene må også forklares i en Samfunnsøkonomisk analyse.

Se våre case for mer informasjon.

Fase 5 – Vurder samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Fase 5 i en samfunnsøkonomisk analyse handler om å vurdere om et tiltak er lønnsomt for samfunnet. Denne vurderingen sammenligner nytten og kostnadene ved tiltaket. Et tiltak regnes som samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis samfunnsnytten overstiger de samfunnsøkonomiske kostnadene.

Viktigheten av tidligere Informasjon:

Kvaliteten på lønnsomhetsvurderingen er avhengig av informasjonen som er innsamlet i tidligere faser. I ideelle tilfeller, hvor man kan gjennomføre en fullstendig nytte-kostnadsanalyse, er det mulig å beregne nøyaktig hvor lønnsomt et tiltak er over sin levetid.

I situasjoner hvor ikke alle virkninger kan verdsettes i kroner og øre, er det fortsatt mulig å gjøre gode lønnsomhetsanalyser blant annet ved bruk av «break-even»-analyser. Dette krever imidlertid at man kan vise, eller i det minste sannsynliggjøre, at nyttevirkningene overgår kostnadene.

I andre tilfeller kan det være mest formålstjenlig å se på hvilket tiltak som er mest kostnadseffektivt, fremfor å se på tiltakets nytte.

Fullstendig nytte-kostnadsanalyse:

Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet i nytte-kostnadsanalyser er mulig når alle viktige effekter av et tiltak kan verdsettes i penger. Dette er mest gjennomførbart når effektene er velkjente og kvantifiserbare.

Hvis den samlede nytten, målt i netto nåverdi, er større enn kostnadene, indikerer det at tiltaket bidrar til mer effektiv ressursbruk i samfunnet.

For å kunne beregne nåverdien må følgende fastsettes:

Kalkulasjonsrenten: Denne skal reflektere kostnaden ved å binde opp kapital. Finansdepartementet anbefaler følgende kalkulasjonsrenter: 4 % per år for de første 40 årene, 3 % fra 40 til 75 år, og 2 % etter 75 år.
Sammenstillingsåret: Året alle nyttevirkninger diskonteres til.
Kroneåret: Året alle pengeverdier prisjusteres til.
Planleggingsperioden: Tiden fra start av utredning til byggestart.
Bygge- og anleggsperioden: Tiden for bygging og anleggsarbeid, hvor de fleste investeringene foretas.
Levetiden: Hvor lenge anlegget forventes å være i bruk eller yte en tjeneste.
Analyseperioden: Total tidsperiode for vurdering av nytte- og kostnadsvirkninger, inkludert levetid og planleggings-, bygge- og anleggsperioden.

Tidslinjen viser sammenhengen mellom de ulike begrepene © Menon Economics):

Det er essensielt å sikre at levetidene for ulike tiltak er sammenlignbare. For eksempel: Hvis vi har to tiltaksalternativer hvor det første er beregnet til å vare i 75 år, mens det andre har en forventet levetid på kun 25 år, må vi justere for denne forskjellen. Dette kan gjøres ved å planlegge for to ekstra investeringsrunder (reinvesteringer) for det andre tiltaket. På denne måten forlenges den effektive levetiden for det andre tiltaket til 75 år, noe som gjør det mulig å sammenligne de to tiltakenes samfunnsnytte over en identisk periode.

«Break-even»-analyser

Enkelte virkninger av et tiltak lar ikke seg verdsette i kroner og øre. De skal likevel tillegges vekt i vurderingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. For å vurdere om det er sannsynlig at summen av den prissatte og ikke-prissatte nytten overgår summen av kostnadene, kan en benytte såkalte «break-even»-analyser.

Ut fra en slik analyse kan en se hva de ikke-prissatte virkningene minst vil måtte være for at en konklusjon basert på de prissatte virkningene skal endres.

Figuren viser hvordan den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av tiltak med delvis ikke-prissatte konsekvenser i prinsippet kan vurderes. I figuren er det for enkelhets skyld kun tatt med ikke-prissatte nyttevirkninger, men som regel finnes det også ikke-prissatte kostnadsvirkninger som må tas med i vurderingen. ©Menon Economics

Selv om det ikke er faglig grunnlag for å trekke klare konklusjoner, vil gode «break-even»-analyser kunne gi innsikt som gjør det enklere å fatte beslutninger.

Analyse av kostnadseffektivitet

Hvis det er et gitt og fastsatt mål som er vedtatt oppnådd (for eksempel innen helse eller miljø), er det tilstrekkelig å vurdere kostnadssiden. Dette innebærer en vurdering og rangering av tiltak basert på deres kostnadseffektivitet.

Det kan ofte være vanskelig å vurdere om nytten overstiger kostnadene i slike tilfeller, men tiltakene rangeres for å vise hva som det som leverer det ønskede resultatet på den mest ressurseffektive måten.

Se våre case for mer informasjon:

Fase 6 – Foreta usikkerhetsanalyse

Usikkerhetsanalyse og følsomhetsanalyse

Samfunnsøkonomiske analyser er fremtidsrettede, og siden fremtiden er uforutsigbar, er det viktig å vurdere sårbarheten i analysene. Vurderingen bør avgrenses til de mest kritiske usikkerhetsfaktorene.

Dette betyr å identifisere forutsetninger som er spesielt usikre (1) og som kan forventes å ha stort utslag på tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet (2). Både prissatte og ikke-prissatte virkninger klassifiseres på denne måten.

Ved større analyser kan det også være grunn til å gjennomføre følsomhetsanalyse for forutsetningene som er plassert i kategoriene høy og moderat. Denne brukes for å se hvordan endringer i disse forutsetningene påvirker tiltakets lønnsomhet. Man skal gjøre de samme NNV-beregningene som er beskrevet i fase 5. Man endrer én forutsetning om gangen og beregner effekten på lønnsomheten.

Det er viktig å ikke overdrive bruken av følsomhetsanalyser, da dette kan gjøre det vanskelig å skille viktige faktorer fra mindre viktige. Fokuser på de mest kritiske usikkerhetsfaktorene, spesielt de som kan føre til stor nedgang i lønnsomheten. Ved større analyser kan det være behov for mer omfattende usikkerhetsanalyser som vurderer hvordan flere faktorer påvirker hverandre.

Til slutt bør en vurdere om det finnes aktuelle aktiviteter som kan redusere risikoen. Se våre case for mer:

Fase 7 – Beskriv fordelingsvirkninger

Fordelingsvirkning handler om hvordan ulike grupper i samfunnet påvirkes av offentlige tiltak. Selv om et tiltak kan være lønnsomt for samfunnet samlet, kan det medføre at noen grupper opplever negative konsekvenser mens andre drar fordel av det. Fordelingsvirkningene bør vurderes nøye, da de kan påvirke beslutningstagers syn på tiltaket. Dette gjelder spesielt for tiltak som påvirker økonomiske forhold, som VA-gebyrer i en kommune (fordeling av gebyr mellom private og næring, eller mellom fritidsboliger og fastboende).

Det er viktig å vurdere både nytten og kostnadene tiltaket medfører for ulike grupper, og spesielt om tiltaket berører sårbare grupper negativt eller gagner dem som allerede har gode vilkår. Samfunnsøkonomiske analyser bør derfor inkludere en grundig vurdering av fordelingsvirkningene for å gi et godt beslutningsgrunnlag.

Mer informasjon i vår casebeskrivelse:

Fase 8 – Gi en helhetlig vurdering og anbefaling

I den avsluttende fasen av en analyse skal alle resultater og beregninger samles, usikkerheter og fordelingsvirkninger vurderes og en samlet anbefaling gis til beslutningstager. Målet er å presentere en oversiktlig og velbegrunnet anbefaling basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, prissatte og ikke-prissatte virkninger og usikkerheter, og rangere ulike tiltak. Transparens er viktig, og forutsetningene, datakilder og metoder skal være etterprøvbare.

Anbefalingen skal belyse ulike hensyn som må vurderes og forutsetninger for suksess. Selv om analysen kan belyse konsekvensene av ulike valg, er det til syvende og sist opp til beslutningstagerne å vekte samfunnsøkonomisk lønnsomhet mot andre hensyn og vedta endelig iverksettelse.

Oppfølging og evaluering av tiltaket underveis vil alltid være en forutsetning for å sikre at en oppnår ønskede virkninger.

Viktige avveininger mot budsjett

I tilfeller med bindende budsjettrammer eller gebyrtak anvendes netto nåverdi per budsjettkrone (NNB) som lønnsomhetsindikator. NNB er et relativt mål på lønnsomhet og sier noe forenklet hva samfunnet netto får igjen for hver budsjettkrone som benyttes til realisering av prosjektet. NNB kan beregnes ved en formel.

Kunsten å dokumentere og rapportere

For at den samfunnsøkonomiske analysen skal være tilgjengelig og etterprøvbar, er det vanlig praksis at hele analysen blir dokumentert i en sluttrapport.

Det er tre hovedformål med sluttrapporten:

Tydelighet: Det skal fremkomme klart og tydelig hva som er konklusjonen av den samfunnsøkonomiske analysen og hvorfor. Dette punktet må ikke forveksles med at man må ha en klar, anbefalt løsning. I mange sammenhenger er det ikke faglig grunnlag for å komme frem til et entydig svar med to streker under.
Intern logikk: Rapporten (på samme måte som analysen) skal ha en intern logikk fra problem til anbefalt løsning på problemet.
Etterprøvbarhet: Det skal være mulig å lese seg frem til hva som er gjort, hvilke forutsetninger som ligger til grunn, hva som er de viktigste konklusjonene og hvorfor man har endt opp med disse konklusjonene.

Oppsummering: I en travel hverdag er det ikke sikkert at beslutningstagere har tid til og behov for å gå inn i alle detaljer i analysen og lese hele sluttrapporten. Det er derfor viktig at saksfremlegget formidler kortversjonen av hva utredningen har omhandlet.

Et saksfremlegg bør som et minimum inneholde:

A: Tydelig svar på de seks spørsmålene i utredningsinstruksen:

Problemdefinisjon: Hva er problemet og hva vil vi oppnå?
Hvilke tiltak er relevante?
Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
Hva er de positive og negative virkningene av tiltaket, hvor varige er de og hvem blir berørt?
Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring?

B: Gjennomgang av usikkerhet av betydning for konklusjonen – hvilken usikkerhet er til stede og hvilken innvirkning kan den ha på rangering av tiltakene som er vurdert?

C: Gjennomgang av fordelingseffekter, altså hvem som tjener og taper på anbefalt tiltak.

Sentrale begreper

Alternativkostnad: Alternativkostnaden er verdien av et gode eller en ressurs har i sin beste alternative anvendelse.

Analyseperiode: Analyseperiode definerer den tidshorisonten alle tiltak skal vurderes over, altså den perioden alle nytte- og kostnadsvirkninger av tiltak beregnes for.

Berørte aktører: Berørte aktører er en samlebetegnelse for alle aktørgrupper som forventes å bli påvirket av et tiltak.

Betalingsvilje: Betalingsvilje er den maksimale prisen en person er villig til å betale for en ekstra enhet av et gode eller tjeneste.

Bygge- og anleggsperiode: Bygge- og anleggsperiode definerer den perioden det vil foregå bygge- og anleggsaktivitet, og er den tidsperioden investeringene i hovedsak foretas. Eventuelle nyttevirkninger vil som regel ikke oppstå før etter denne fasen. Både fordi det oppstår kostnadsvirkninger i bygge- og anleggsperioden og fordi lengden på den ofte bestemmer når nyttevirkningene begynner å påløpe, er det viktig at man setter en realistisk bygge- og anleggsperiode.

Eksterne virkninger: Virkninger av produksjon og forbruk som påvirker andre enn de bedriftene som lager produktet, eller de personene som bruker det, enten positivt eller negativt. Eksterne virkninger reflekteres ikke i markedsprisene aktørene står overfor. Dermed tas det ikke hensyn til dem i aktørenes beslutninger, og de påvirker heller ikke markedstilpasningen.

Fordelingseffekter: Fordelingseffekter (fordelingsvirkninger) handler om hvordan kostnad- og nyttevirkningene av et tiltak fordeler seg mellom grupper eller individer. Skatter og VA-gebyrer er et eksempel på en fordelingsvirkning.

Følsomhetsanalyse: Følsomhetsanalyser er analyser som ser på hvordan resultatene endrer seg dersom man endrer beregningsforutsetningene. Dersom usikkerheten rundt flere forutsetninger i hovedanalysen er stor er det nyttig å gjennomføre en følsomhetsanalyse. Det vil si å undersøke hvordan lønnsomheten av et prosjekt endres ved å endre på forutsetningene.

Ikke-prissatte virkninger: Ikke-prissatte virkninger er en samlebetegnelse for virkninger som ikke lar seg vedsettes i samfunnsøkonomiske analyser. Grunnen er ofte mangel på data som markedspriser eller andre enhetspriser som kan benyttes til verdsetting. Virkningen av endringer i kulturarv eller naturmangfold er eksempler på områder som ofte mangler slik data og behandles som ikke-prissatte virkninger.

Kalkulasjonspris: Kalkulasjonspriser er anslåtte priser som legges til grunn i beregninger hvor markedspriser ikke finnes eller at markedsprisen ikke gjenspeiler den reelle kostnaden.

Kalkulasjonsrente/diskonteringsrente: Diskonteringsrenten er et risikojustert avkastningskrav som benyttes for å beregne nåverdi av fremtidige kostnads- og nyttestrømmer.

Klimarisiko: Klimarisiko er samlebetegnelse for risiko for skader eller tap som følge av klimaendringer, som fysisk klimarisiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Begrepet beskriver usikkerheten som klimaendringene skaper, og hvilken betydning denne usikkerheten kan få for økonomien.

Klimatilpasning: Klimatilpasning vil si å forebygge negative eller skadelige endringer i risiko knyttet opp mot klimaendringer. Klimatilpasning innebærer en risikovurdering, planlegging, og iverksetting av tiltak som gjør samfunnet mindre sårbart overfor farlig vær og naturskader.

Kostnadsvirkning: Med kostnadsvirkninger menes all bruk av ressurser som følger av tiltaket, for eksempel arbeidskraft og vareinnsats. Se nyttevirkninger.

Kostnadsvirkningsanalyse: En systematisk verdsetting av kostnadene ved ulike tiltak som er rettet mot samme problem, men der nyttevirkningene til tiltakene som analyseres, er ulike. Ved slike analyser rangeres ikke tiltakene bare etter kostnadseffektivitet – også en kvalitativ vurdering av nyttevirkningene vil kunne påvirke rangeringen av tiltakene.

Kroneåret: Det året alle kroneverdier prisjusteres til. Alle innsatsverdier i den samfunnsøkonomiske analysen må ha samme kroneverdi. Dersom man for eksempel har informasjon om en virkning som er verdsatt med pris i 2013-kroner og en annen i 2019-kroner, må disse justeres til samme kroneverdi.

Levetid: Levetid definerer hvor lenge man forventer at et bygg eller anlegg vil være i bruk eller yte en samfunnstjeneste. For eksempel hvis man antar at et spesifikt anlegg har en levetid på 75 år, så betyr det at man antar at bygget vil yte samfunnstjeneste i 75 år.

Markedsverd: Den prisen en vare eller tjeneste kan selges for i et marked.

Nullalternativet/referansebane: Nullalternativet beskriver dagens situasjon og forventet videre utvikling hvis ingen nye tiltak blir iverksatt. Nullalternativet skal omfatte tiltak som allerede er vedtatt. Nullalternativet brukes også som sammenligningsgrunnlag for å identifisere og beskrive virkninger og videre for å tallfeste virkningene.

Nytte-kostnadsanalyse: En systematisk kartlegging av fordeler og ulemper ved et bestemt tiltak, der både nytte- og kostnadsvirkninger verdsettes i kroner så langt det er faglig forsvarlig.

Nyttevirkning: En nyttevirkning er en virkning som øker velferden for én eller flere grupper i samfunnet, eller for samfunnet samlet sett, som følge av tiltaket. Nyttevirkninger kan også betegnes som positive effekter, fordeler eller gevinster. Når virkningen reduserer velferden for én eller flere grupper i samfunnet, vil de opptre som en ulempe eller kostnadsvirkning. Se kostnadsvirkning.

Nåverdi: Nåverdi er en omregningsmetode som benyttes slik at alle nytter og kostnader omregnes til dagens verdi, altså uttrykkes i nåverdi. For å omregne fremtidige nytter og kostnader til nåverdi neddiskonterer man nytte- og kostnadsbeløpene med en kalkulasjonsrente. Utgangspunktet for neddiskonteringen er at inntekter og kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og kostnader som påløper i fremtiden. Jo lenger frem i tid kostnader og gevinster påløper, desto lavere nåverdi vil kostnader og gevinster ha.

Prissatte virkninger: Prissatte virkninger er virkninger som kan verdsettes ved å la seg tallfestes i kroner og øre, ofte ved hjelp av tilgjengelige markedspriser eller enhetspriser.

Realprisjustering: Realprisen er forskjellen mellom nominell verdi og den virkelige verdien. Dersom en kalkulasjonspris forventes å utvikle seg forskjellig fra konsumprisindeksen skal man justere for dette avviket, altså realprisjusteres.

Restverdi: Restverdi er den verdien en eiendel, for eksempel en maskin, har på slutten av sin levetid.

Risiko: Risiko er et uttrykk for sannsynligheten og konsekvensene knyttet til en hendelse. Risiko uttrykkes om fremtidige hendelser som ennå ikke har skjedd, og det er derfor usikkerhet knyttet til sannsynligheten og konsekvensene. Risikoaversjon.

Risikoaversjon: er motvilje mot å ta risiko, eller en preferanse for sikker inntekt fremfor usikker inntekt. Risikoaverse personer vil dermed foretrekke en noe lavere sikker inntekt fremfor en høyere usikker inntekt. Samfunnsøkonomisk analyse.

Samfunnsøkonomisk analyse: er en analysemetodikk der man forsøker å kvantifisere i kroner de samfunnsøkonomiske fordeler (nytte) og ulemper (kostnader) som følge av en investering eller et tiltak. Metoden skiller seg fra ordinær økonomisk analyse idet den også forsøker å inkludere effekter som ikke omsettes i markeder.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Hovedprinsippet for verdsetting er at en nyttevirkning settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå den. At et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, betyr dermed at befolkningen til sammen er villig til å betale minst så mye som tiltaket koster. Dette innebærer at summen av tiltakets nyttevirkninger overstiger summen av kostnadene.

Skattefinansieringskostnad/skattekostnad: Skattefinansieringskostnad er en ekstra kostnad på toppen av direkte kostnader av et prosjekt eller tiltak som skal utføres av det offentlige/som skal finansieres gjennom skatteinntekter. Skattefinansieringskostnaden skal utgjøre 20 prosent av økningen i det offentlige finansieringsbehovet.

Tiltaksalternativ: Tiltaksalternativ er et tiltak eller løsning på et problem. Det er vanlig å identifisere og vurdere flere tilstrekkelig ulike tiltaksalternativ opp mot hverandre for å finne den best egnede løsningen på problemet.

Samfunnsøkonomiske analyser i VA - sektoren