Fase 8 – Gi en samlet vurdering og anbefale tiltak

Innholdsfortegnelse
2||divi||400
3||divi||400

Case 1: Overvannshåndtering

I Kongsten Hageby i Fredrikstad har vi undersøkt verdien av å forebygge kjelleroversvømmelser forårsaket av ekstremregn. Uten tiltak estimeres den årlige kostnaden å ligge mellom 300 000 og 400 000 kroner, inkludert potensielle oversvømmelser og den psykologiske belastningen fra frykten for slike hendelser.

Av fem vurderte tiltakspakker, viser fire seg å være lønnsomme. Det mest effektive tiltaket involverer å omdanne veier til flomveier, med et kost-nytte-forhold på 1,55 til 2,15, hvilket betyr at hver investerte krone gir en retur på 1,55 til 2,15 kroner. Følsomhetsanalysen bekrefter lønnsomheten under varierte forutsetninger.

Tiltaket anses som en fornuftig investering mot dagens nivå av ekstremregn, spesielt fordi veiene uansett skal oppgraderes. I tillegg medfører tiltaket positive fordelingseffekter ved at beboerne opplever færre oversvømmelser og redusert usikkerhet. Resten av innbyggerne står overfor høyere VA-gebyrer.

Det er viktig å presisere at tiltakets lønnsomhet er avhengig av at veiene gjøres om til flomveger når man uansett skal rehabilitere vegene.

Case 2: Private eller kommunale renseløsninger

I Narvik kommune møter 31 boliger ved Emmenes utfordringer med å oppfylle utslippskravene for sanitært avløpsvann, som spesifisert i kapittel 12 i forurensningsforskriften. Dagens private avløpshåndtering er utilstrekkelig, og fører til for mye utslipp i grunn og sjø. Boligeierne har ansvaret for å møte disse kravene, og kommunens utfordring er å finne det mest kostnadseffektive tiltaket for å oppnå dette målet.

Tre alternativer er vurdert: Nullalternativet innebærer at hver boligeier oppgraderer sitt avløpssystem til en samlet kostnad på ca. 8,1 millioner kroner, noe som øker årlige kostnader med ca. 13 200 kroner per husstand. Det andre alternativet er utbygging av kommunalt avløpsnett med pumpeordninger for å inkludere de 31 boligene, til en kostnad på ca. 22,3 millioner kroner. Dette kan utføres enten av kommunen, med en minimal årlig kostnad på 117 kroner per husstand for alle kommunens abonnenter, eller av boligeierne selv, med en betydelig høyere årlig kostnad på 36 000 kroner per husstand.

Fra et samfunnsøkonomisk effektivitetsperspektiv er nullalternativet mest fordelaktig, med en nåverdi som er 14,2 millioner kroner lavere enn de andre tiltaksalternativene over en 75-års periode. Selv om de andre tiltakene potensielt kan redusere utslipp og ha positive effekter for naturmangfold og friluftsliv, virker disse fordelene begrensede sammenlignet med de direkte kostnadene.
Med fordelingshensyn kan kommunen vurdere tiltaksalternativ 2 for å spre kostnaden bredere og redusere den årlige belastningen på de 31 boligeierne til 117 kroner per husstand for alle kommunens innbyggere. Selv om dette valget innebærer høyere samfunnskostnader, fordeler det økonomisk belastning mer jevnt.

Case 3: Vurdering av renseanlegg i Eidskog kommune

I Eidskog kommune står man overfor utfordringer med avløpsrenseanlegg som ikke møter miljø- og HMS-kravene. Anleggene lider av slitasje, oppfyller ikke rensekravene, og har problemer med hygiene, lukt og høye konsentrasjoner av hydrogensulfid, noe som skaper utfordringer for ansatte. Etter å ha analysert tre tiltaksalternativer for å forbedre situasjonen, er det funnet at opprettelsen av et nytt felles renseanlegg på Magnor (tiltaksalternativ 1) tilbyr den største samfunnsøkonomiske nytten. Dette alternativet er foretrukket på grunn av lave investerings- og driftskostnader, samt lav sensitivitet for endringer i kraft- og CO2-priser. Dermed er tiltaksalternativ 1 identifisert som det mest lønnsomme og robuste valget for å håndtere avløpsvannsutfordringene i kommunen.

Tilbake til Samfunnsøkonomiske analyser i VA – sektoren.

Nedlasting av regneark

Regnearkene som omtales i kapitlene kan lastes ned her:

Økonomi-regelverket
Avgitte høringer
Dialog med statlig myndighet