Fase 1 – Beskrive problemet.

Innholdsfortegnelse
2||divi||400
3||divi||400

Case 1: Overvannshåndtering

Case 1 Viser hvordan du utformer en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse. Caset tar for seg et virkelig scenario knyttet til ekstremregn og kjelleroversvømmelser i Kongsten Hageby, Fredrikstad kommune.

Bakgrunn: Den 1. september 2019 resulterte 58 mm regn over en periode på tre timer til omfattende skader i Fredrikstad kommune. Totalt anslås om lag 2 000 skaderapporter, med totale forsikringsutbetalinger på mellom 350-400 millioner kroner for hele kommunen. Fremtidige flommer krever tiltak for å redusere skadeomfanget.

Case-området vårt er all småhusbebyggelse midt på kartet. Mot vest ligger Glomma, på bredden er De Norske Fabrikker (DeNoFa) AS og den gamle trehusbebyggelsen Vaterland. Nord på kartet vollgravene til Gamlebyen © Fredrikstad kommune.

planfasen for va

Mål: Redusere konsekvensene av fremtidige flommer i Kongsten Hageby.

Problembeskrivelse: Kombinasjonen av liten helning og grunn av leire gjør området utsatt for overvannsproblematikk i perioder med mye nedbør på kort tid. Den svake helning gjør at vannet ikke renner unna raskt nok og den ikke-permeable leirgrunnen tar ikke til seg overvann. Samtidig er det kort vei til Glomma

Nullalternativet: Viser forventet skadeutvikling i Kongsten Hageby uten tiltak.

For å estimere kostnader i nullalternativet bruker vi data fra Finans Norge om forsikringsutbetalinger fra ekstremnedbøren 1. september 2019 i Fredrikstad.

Med egenandeler og tilleggskostnader estimerer vi en gjennomsnittlig kostnad på 200 000 kroner per skade fremover i tid.

Ved en lignende hendelse kan opptil 150 boliger i Kongsten Hageby rammes, noe som tilsvarer 30 millioner kroner i samlede skader. Vi har utviklet tre fremtidssenarioer for skadekostnader i området:

Senario «Lav»

En antar at en lignende hendelse som i 2019, rammer hvert 200 år. Dette innebærer at 150 boliger rammes, med total skadekostnad på 30 millioner kroner.

Årlig kostnad beregnes da slik:

  • 150 skader x 200 000 kroner= 30 mill. kroner
  • Årlig kostnad: 30 mill. kroner/ 200 = 150.000 kroner
  • NNV-prognosen justeres for prisvekst og forventet befolkningsvekst i området

Senario «Middels»

En antar at en lignende hendelse som i 2019, rammer hvert 190 år. I dette senarioet anslår en at det vil komme 50 prosent mer regn neste 100 års periode. Utfordringen er å anslå en konsekvens av en slik økning. I dette scenarioet antar en at det er en lineær sammenheng mellom økningen i regn og konsekvensen per berørt. Det betyr at vi antar 50 prosent økning i konsekvensene av ekstremnedbørshendelser 100 år frem i tid.

Årlig kostnad beregnes da slik:

  • 150 skader x 200 000 kroner= 30 mill. kroner
  • Årlig kostnad: 30 mill. kroner/190= 157 895 kroner

Senario «Høy»

En antar at en lignende hendelse som i 2019, rammer hvert 175 år. En har i denne kostnadsframskrivingen antatt en økning i intensitet og hyppighet over tid. Konsekvensen av økt nedbør er på 100 prosent, i tillegg til en kortere returperiode.

Årlig kostnad beregnes da slik:

150 skader x 200 000 kroner= 30 mill. kroner

Årlig kostnad: 30 mill. kroner/175= 171 421 kroner

Forskjellig scenarioer for utvikling i årlig skadeomfang per berørt for Kongsten Hageby, målt i 2022-kroner per år (© Klimaservicesenteret og Finans Norge, bearbeidet av Menon Economics).

Case 2: Private eller kommunale renseløsninger

Case 2 viser deg hvordan du utarbeider en forenklet samfunnsøkonomisk analyse. Dette er en kostnadseffektivitetsanalyse, hvor en søker å oppfylle satte krav i forurensningsforskriften med så lave kostnader som mulig. Caset er hentet fra Narvik kommune og knytter seg til forurensende utslipp til sjø og grunn langs Emmenestangen.

Bakgrunn: Case-området omfatter 33 boliger med private avløpsløsninger med utslipp til grunn og sjø. Leiregrunnen er en utfordring for avløpshåndteringen, og enkelte beboere uttrykker vanskeligheter med private avløpsanlegg grunnet leiren og manglende infiltrasjonsmuligheter. Dagens utslipp til sjø og grunn er ikke i tråd med forurensningsforskriftens krav.

Mål: Oppfylle forurensningsforskriftens krav med så lave kostnader som mulig.

Case-området omfatter De 33 boligene med private avløpsløsninger med utslipp til grunn og sjø er markert med røde nåler. Boligene ligger langs Emmenestangen og sørover, med omtrent 1 kilometer i avstand mellom nordligste og sørligste bolig (© Narvik Vann).

Problembeskrivelse: 2 boliger har investert i nye private avløpsanlegg. 31 boliger er ikke tilknyttet kommunalt avløpssystem og har ulike løsninger for privat avløpshåndtering. Det er ca 1 kilometer i luftlinje fra nordligste til sørligste bolig. I tillegg er det ønskelig å bygge 8-10 nye boliger, men det er usikkert om dette kan realiseres på grunn av restriksjoner knyttet til leirgrunn. Utslippene til sjøen kan påvirke natur og friluftsliv i området, som inkluderer registrerte naturtyper av nasjonal betydning og fuglearter av nasjonal forvaltningsinteresse. Det er også viktige friluftslivsområder i området.

Registrerte natur- og friluftslivsverdier i case-området: Registrerte friluftslivsområder i rødt (mørk rød vurdert til «svært viktig», lysere rød vurdert til «viktig»), skravert grønt er de registrerte naturtypene av nasjonal betydning og svart skravert er observerte fuglearter av nasjonal forvaltningsinteresse (© Naturbase).

Nullalternativet: Siden dagens situasjon ikke er i tråd med forurensningsforskriften vurderer vi et «nullpluss-alternativ» hvor hver enkelt boligeier får pålegg om å utbedre egne private avløpsanlegg slik at disse oppfyller kravene innen 4 år.

Basert på Narvik Vann sine undersøkelser, legger vi følgende til grunn i nullalternativet:

  • 19 boligeiere velger å investere i slamavskiller med overløp til sjø
  • 5 boligeiere velger å investere i slamavskiller med overløp til infiltrasjon
  • 7 boligeiere velger å investere i minirenseanlegg

Dette er altså nullalternativet, som alternative tiltak vurderes opp imot. Disse tiltaksalternativene beskrives under fase 2.

Årlig kostnad for nullalternativet beregnes slik:

  • 150 skader x 200 000 kroner= 30 mill. kroner
  • Årlig kostnad: 30 mill. kroner/ 200 = 150.000 kroner

Case 3: To nye renseanlegg eller ett felles renseanlegg

Case 3. viser deg hvordan du utarbeider en forenklet samfunnsøkonomisk analyse. Dette er en kostnadseffektivitetsanalyse, hvor en søker å oppfylle både kravene som stilles til avløpsvannsrensing og arbeidsmiljølovens krav til en så lav kostnad som mulig.

Bakgrunn: Eidskog kommune har i dag egne renseanlegg som behandler avløpsvann. Anleggene ligger i og behandler avløpsvannet fra tettstedene Skotterud og Magnor. Anlegget på Skotterud har en tilknytning på omtrent 2000 personekvivalenter (PE), mens anlegget på Magnor har en tilknytning på omtrent 1 000 PE. Renseanleggene har mye generell slitasje og tilfredsstiller ikke rensekravene i kommunens utslippstillatelse gitt av statsforvalteren. Etterlevelsen av kravene i perioden 2002-2018 for de to anleggene er gjengitt i tabellen nedenfor.

Anleggene til fredstiller heller ikke kravene i arbeidsmiljøloven med hensyn til hygiene, lukt og aerosoler. Anleggene har også for høye konsentrasjoner av hydrogensulfid (H2S). Dette skaper store utfordringer for de ansatte ved renseanleggene

Tabellen gir en oversikt over overskridelser fra statsforvalterens utslippstillatelse i perioden 2002-2018. «Ja» innebærer at kravet er overholdt, og «Nei» innebærer at kravet er brutt (© GIVAS).

Mål: Løsninger som ivaretar kommunens behov for rensing av avløpsvann som samtidig tilfredsstiller kravene i utslippstillatelsen arbeidsmiljøloven, med så lave kostnader som mulig.

Problembeskrivelse: Selv om det teknisk sett er mulig å utbedre de eksisterende anleggene, har en konkludert med at dette ikke er et realistisk alternativ

Det er begrunnet med at en rehabilitering krever vesentlige endringer da det blant annet må bygges ut med et biologisk trinn. I tillegg er tilstanden av den delen av bygget som er over bakkeplan av en slik forfatning at det mest sannsynlig ikke er mulig å rehabilitere dette. En valgte derfor å se bort fra dette alternativet i den videre analysen.

Nullalternativet: Nye renseanlegg på Skotterud og Magnor

Fordi renseanleggene i Eidskog ikke tilfredsstiller lovpålagte krav, er det ikke et alternativ for kommunen å la være å gjøre tiltak. Det er mulig å bygge to nye separate renseanlegg på Skotterud og Magnor. Tiltakene vil kunne dra nytte av eksisterende infrastruktur og vil kreve minimale investeringer i nytt ledningsnett. I analysen definerer vi dette tiltaket som det nye nullalternativet.

Nullalternativet:

  • Innebærer å bygge to nye, separate renseanlegg på Skotterud og Magnor.
  • Tillater bruk av eksisterende infrastruktur.
  • Krever minimale investeringer i nytt ledningsnett.

Tilbake til Samfunnsøkonomiske analyser i VA – sektoren.

Nedlasting av regneark

Regnearkene som omtales i kapitlene kan lastes ned her:

Økonomi-regelverket
Avgitte høringer
Dialog med statlig myndighet