Fase 2 - Identifisere og beskrive relevante tiltak

Etter å ha fullført problembeskrivelsen i fase 1, går vi i fase 2 over til å identifisere egnede løsninger.

Case 1: Overvannshåndtering

Tre tiltakspakker er vurdert for å redusere risikoen for kjelleroversvømmelser i Kongsten Hageby. Tiltakspakkene er utviklet med bakgrunn i Norsk Vanns tre-trinns strategimodell for overvannshåndtering. I tillegg vurderes en tiltakspakke 4 som en kombinasjon av tiltakspakke 1, 2 og 3.

Figuren illustrerer hvordan overvann samles opp og håndteres i forskjellige typer reservoarer. Små nedbørsmengder kan infiltreres i grunnen, større nedbørsmengder kan fordrøyes og forsinkes, mens for ekstreme nedbørsmengder er det nødvendig med trygge flomveier for å lede vannet trygt videre (© Norsk Vann (Lindholm, 2008)).

planfasen for va

Tiltakspakke 1: Endring av takrenner og anlegging av regnbed

  1. Endring av takrenner
    • Omdirigerer vann fra taket til terreng/plen istedenfor direkte ned i bakken der takrennen er koblet til overvannsrøret.
    • Lav kostnad; allerede implementert av flere husstander.
  2. Anleggelse av regnbed:
    • Beplantede forsenkninger som mottar overvann fra tak.
    • Bidrar til infiltrasjon av vann i grunnen/drenssystem.
    • Forsinker avrenning fra regnfall.

Fordeler tiltakspakke 1:

Reduserer belastning på avløpsnettet.

Potensielt færre kjelleroversvømmelser.

Implementering tiltakspakke 1:

Utføres på private eiendommer.

Dimensjonert for 17 mm nedbør over 3 timer, med en returperiode på 2 år.

  • Illustrasjon av regnbed (© Paus & Braskerud 2013):

Tiltakspakke 2: Grøfter og «swales»

Denne tiltakspakken er mer omfattende og vektlegger fordrøyning av større mengder overvann.

  1. Utvidet vannhåndtering og integrasjon:
    • Fokus på fordrøyning av store mengder overvann.
    • Kan kombineres med tiltakspakke 1 for økt effektivitet.
    • Inkluderer anleggelse av grøfter langs veier, mellom eiendommer, og i åpne grøntareal.
  2. Grøfter for fordrøyning
    • Strategisk spredning av grøfter for å sikre jevn fordrøyning av overvann.
    • Unngår store grøfter eller fordrøyningsbassenger i ett flatt område som Kongsten Hageby.
  3. Anleggelse av «Swales»:
    • Vurderes for å forbedre infiltrasjon i områder med leiregrunn og begrenset permeabilitet.
    • Swales fungerer som grunne grøfter med permeabel jord og grus for økt vannopptak.
    • Ser ut som grunne grøfter, men med spesialtilpasset jordmasse for bedre vannhåndtering.

Tiltakspakke 2 er utformet for å håndtere og forsinke overvannsstrømmen. Tiltaket er egnet i urbane områder med begrenset naturlig infiltrasjon.

Illustrasjon av en «swale» – kombinert infiltrasjons- og fordrøyningstiltak © Michigan State University

Tiltakspakke 3: Endring av veier for å sikre trygge flomveier

I ekstreme nedbørssituasjoner er trygge flomveier avgjørende.

  1. Endringer i veiutforming:
    • Tiltakspakken innebærer endringer i veiutformingen.
    • Senking av veier og kurving innover mot midten for å skape trygge flomveier.
    • Kombineres med utbedring eller anleggelse av fortau, eller legging av kantstein.
    • Viktig å kartlegge hvor man vil få størst effekt av tiltaket.
  2. Utbedring av infrastruktur:
    • Vurdere nye rør og kulverter i områder med høy ytelse for overvannshåndtering.
    • Integrere infrastrukturforbedringer for effektiv avledning av overvann.

Tiltakspakke 3 er rettet mot å forberede urbane områder for ekstreme værforhold ved å tilrettelegge eksisterende veistrukturer til å fungere som flomveier, samtidig som man forbedrer den generelle infrastrukturen for overvannshåndtering.

Bildet viser hvilke veier som bør endres slik at de kan fungere som flomveier i rødt. Ny kulvert for å lede vann vekk i oransje. Generelt heller terrenget svakt nedover i pilens retning. © Fredrikstad kommune/Menon

Tiltakspakke 4: omfatter en kombinasjon av tiltakspakke 1, 2 og 3.

Case 2: Private eller kommunale renseløsninger

I samarbeid med Narvik Vann har vi identifisert tre mulige tiltaksalternativer til nullalternativet. Målet er å redusere forurensende utslipp til sjø og grunn til lavest mulig kostnad.

Tiltaksalternativ 1: Felles privat renseanlegg

  • Avløpsvann fra boligene behandles i et felles privat renseanlegg, hvor boligene knyttes sammen og avløpsvannet håndteres i et felles anlegg før det går i overløp til grunnen eller sjø.
  • Kostnadene for dette alternativet antas å være betydelige.
  • Det er usannsynlig at boligeierne velger denne kostbare løsningen.
  • Dette tiltaket fokuserer på en sentralisert løsning for avløpsbehandling, men møter utfordringer knyttet til kostnadseffektivitet og praktisk gjennomførbarhet i forhold til andre tilgjengelige alternativer.

Tiltaksalternativ 2: Kommunal utbygging med pumpestasjoner

  • Narvik Vann utvider det kommunale avløpsnettet for å tilknytte de 31 boligene som ikke oppfyller forurensningsforskriftens krav.
  • Avløpsvannet føres til eksisterende Hatteberget renseanlegg.
  • Pumpeløsninger er nødvendige.
  • Narvik Vann har gjort foreløpige beregninger som viser at det koster mindre å etablere to pumpestasjoner enn en.

Utbygd avløpsnett i grønt og to pumpestasjoner markert med blå bokser. © Narvik Vann

Tiltaksalternativ 3: Privat utbygging med pumpestasjoner og kommunal overtagelse

  • Tiltaksalternativ 3 er identisk med tiltaksalternativ 2, men i stedet for at arbeidet gjøres i kommunal regi, vil det i dette tiltaksalternativet initieres, organiseres og finansieres privat.
  • Etter at utbyggingen er gjennomført vil anlegget overtas og driftes videre av kommunen.

Samlet tiltaksanalyse: Tiltaksalternativ 1 ble raskt avvist som dyrere og mindre gunstig enn alternativene 2 og 3. I den videre analysen vurderes alternativ 2 og 3 opp mot nullalternativet.

Case 3: Vurdering av renseanlegg i Eidskog kommune

For å utforske muligheter for utbedring av renseanlegg i Eidskog kommune, arrangerte GIVAS en markedskonferanse. I denne konferansen ble leverandører invitert til å presentere sine løsninger. Selv om det ble definert flere undervarianter av renseanleggstiltak, fokuserer denne sammenfatningen på tre hovedtiltak.

Tiltaksalternativ 1:

  • Opprettelse av et nytt felles renseanlegg på Magnor, Magnormoen.
  • Eliminerer behovet for to separate anlegg.
  • Kreves etablering av overføringsledninger fra Skotterud til det nye fellesanlegget.

Tiltaksalternativ 2:

  • Overføringsledning til det større renseanlegget i Kongsvinger.
  • Krever bruk av seks pumpestasjoner.
  • En vil kunne tilknytte seg nye abonnenter på veien.
  • Flere renseanlegg i Eidskog, utover de problematiske på Skotterud og Magnor, vil kunne avvikles.
  • Krever tiltak for å øke kapasiteten ved renseanlegget i Kongsvinger.

Tilbake til Samfunnsøkonomiske analyser i VA – sektoren.