Fase 2 - Identifisere og beskrive relevante tiltak
Etter å ha fullført problembeskrivelsen i fase 1, går vi i fase 2 over til å identifisere egnede løsninger. Det er essensielt å utforske et bredt spekter av løsningsalternativer, se foreslått tiltakspakker for de tre casene.
Case 1: Overvannshåndtering
Tre tiltakspakker er vurdert for å redusere risikoen for kjelleroversvømmelser i Kongsten Hageby. Tiltakspakkene er utviklet med bakgrunn i Norsk Vanns tre-trinns strategimodell for overvannshåndtering. I tillegg vurderes en tiltakspakke 4 som en kombinasjon av tiltakspakke 1, 2 og 3.
Figuren illustrerer hvordan overvann samles opp og håndteres i forskjellige typer reservoarer. Små nedbørsmengder kan infiltreres i grunnen, større nedbørsmengder kan fordrøyes og forsinkes, mens for ekstreme nedbørsmengder er det nødvendig med trygge flomveier for å lede vannet trygt videre (© Norsk Vann (Lindholm, 2008)).
Tiltakspakke 1: Endring av takrenner og anlegging av regnbed
- Endring av takrenner
- Omdirigerer vann fra taket til terreng/plen istedenfor direkte ned i bakken der takrennen er koblet til overvannsrøret.
- Lav kostnad; allerede implementert av flere husstander.
- Anleggelse av regnbed:
- Beplantede forsenkninger som mottar overvann fra tak.
- Bidrar til infiltrasjon av vann i grunnen/drenssystem.
- Forsinker avrenning fra regnfall.
Fordeler tiltakspakke 1:
Reduserer belastning på avløpsnettet.
Potensielt færre kjelleroversvømmelser.
Implementering tiltakspakke 1:
Utføres på private eiendommer.
Dimensjonert for 17 mm nedbør over 3 timer, med en returperiode på 2 år.
- Illustrasjon av regnbed (© Paus & Braskerud 2013):
Tiltakspakke 2: Grøfter og «swales»
Denne tiltakspakken er mer omfattende og vektlegger fordrøyning av større mengder overvann.
- Utvidet vannhåndtering og integrasjon:
- Fokus på fordrøyning av store mengder overvann.
- Kan kombineres med tiltakspakke 1 for økt effektivitet.
- Inkluderer anleggelse av grøfter langs veier, mellom eiendommer, og i åpne grøntareal.
- Grøfter for fordrøyning
- Strategisk spredning av grøfter for å sikre jevn fordrøyning av overvann.
- Unngår store grøfter eller fordrøyningsbassenger i ett flatt område som Kongsten Hageby.
- Anleggelse av «Swales»:
- Vurderes for å forbedre infiltrasjon i områder med leiregrunn og begrenset permeabilitet.
- Swales fungerer som grunne grøfter med permeabel jord og grus for økt vannopptak.
- Ser ut som grunne grøfter, men med spesialtilpasset jordmasse for bedre vannhåndtering.
Tiltakspakke 2 er utformet for å håndtere og forsinke overvannsstrømmen. Tiltaket er egnet i urbane områder med begrenset naturlig infiltrasjon.
Illustrasjon av en «swale» – kombinert infiltrasjons- og fordrøyningstiltak © Michigan State University
Tiltakspakke 3: Endring av veier for å sikre trygge flomveier
I ekstreme nedbørssituasjoner er trygge flomveier avgjørende.
- Endringer i veiutforming:
- Tiltakspakken innebærer endringer i veiutformingen.
- Senking av veier og kurving innover mot midten for å skape trygge flomveier.
- Kombineres med utbedring eller anleggelse av fortau, eller legging av kantstein.
- Viktig å kartlegge hvor man vil få størst effekt av tiltaket.
- Utbedring av infrastruktur:
- Vurdere nye rør og kulverter i områder med høy ytelse for overvannshåndtering.
- Integrere infrastrukturforbedringer for effektiv avledning av overvann.
Tiltakspakke 3 er rettet mot å forberede urbane områder for ekstreme værforhold ved å tilrettelegge eksisterende veistrukturer til å fungere som flomveier, samtidig som man forbedrer den generelle infrastrukturen for overvannshåndtering.
Bildet viser hvilke veier som bør endres slik at de kan fungere som flomveier i rødt. Ny kulvert for å lede vann vekk i oransje. Generelt heller terrenget svakt nedover i pilens retning. © Fredrikstad kommune/Menon
Tiltakspakke 4: omfatter en kombinasjon av tiltakspakke 1, 2 og 3.
Case 2: Private eller kommunale renseløsninger
I samarbeid med Narvik Vann har vi identifisert tre mulige tiltaksalternativer til nullalternativet. Målet er å redusere forurensende utslipp til sjø og grunn til lavest mulig kostnad.
Tiltaksalternativ 1: Felles privat renseanlegg
- Avløpsvann fra boligene behandles i et felles privat renseanlegg, hvor boligene knyttes sammen og avløpsvannet håndteres i et felles anlegg før det går i overløp til grunnen eller sjø.
- Kostnadene for dette alternativet antas å være betydelige.
- Det er usannsynlig at boligeierne velger denne kostbare løsningen.
- Dette tiltaket fokuserer på en sentralisert løsning for avløpsbehandling, men møter utfordringer knyttet til kostnadseffektivitet og praktisk gjennomførbarhet i forhold til andre tilgjengelige alternativer.
Tiltaksalternativ 2: Kommunal utbygging med pumpestasjoner
- Narvik Vann utvider det kommunale avløpsnettet for å tilknytte de 31 boligene som ikke oppfyller forurensningsforskriftens krav.
- Avløpsvannet føres til eksisterende Hatteberget renseanlegg.
- Pumpeløsninger er nødvendige.
- Narvik Vann har gjort foreløpige beregninger som viser at det koster mindre å etablere to pumpestasjoner enn en.
Utbygd avløpsnett i grønt og to pumpestasjoner markert med blå bokser. © Narvik Vann
Tiltaksalternativ 3: Privat utbygging med pumpestasjoner og kommunal overtagelse
- Tiltaksalternativ 3 er identisk med tiltaksalternativ 2, men i stedet for at arbeidet gjøres i kommunal regi, vil det i dette tiltaksalternativet initieres, organiseres og finansieres privat.
- Etter at utbyggingen er gjennomført vil anlegget overtas og driftes videre av kommunen.
Samlet tiltaksanalyse: Tiltaksalternativ 1 ble raskt avvist som dyrere og mindre gunstig enn alternativene 2 og 3. I den videre analysen vurderes alternativ 2 og 3 opp mot nullalternativet.
Case 3: Vurdering av renseanlegg i Eidskog kommune
For å utforske muligheter for utbedring av renseanlegg i Eidskog kommune, arrangerte GIVAS en markedskonferanse. I denne konferansen ble leverandører invitert til å presentere sine løsninger. Selv om det ble definert flere undervarianter av renseanleggstiltak, fokuserer denne sammenfatningen på tre hovedtiltak.
Tiltaksalternativ 1:
- Opprettelse av et nytt felles renseanlegg på Magnor, Magnormoen.
- Eliminerer behovet for to separate anlegg.
- Kreves etablering av overføringsledninger fra Skotterud til det nye fellesanlegget.
Tiltaksalternativ 2:
- Overføringsledning til det større renseanlegget i Kongsvinger.
- Krever bruk av seks pumpestasjoner.
- En vil kunne tilknytte seg nye abonnenter på veien.
- Flere renseanlegg i Eidskog, utover de problematiske på Skotterud og Magnor, vil kunne avvikles.
- Krever tiltak for å øke kapasiteten ved renseanlegget i Kongsvinger.
Tilbake til Samfunnsøkonomiske analyser i VA – sektoren.
Nedlasting av regneark
Regnearkene som omtales i kapitlene kan lastes ned her:
- Fullstendig kalkyle
- Bruk av selvkostfond og tilknyttingsgebyr i kombinasjon
- Gebyrkonsekvens ved investering i nytt vannbehandlingsanlegg
- Kalkulator for selvkost og gebyr
- Ledningsfornyelse—vedlikehold eller påkostning?
Økonomi-regelverket
- Kommunelovens kap. 14 Økonomiforvaltning
- Kommunelovens kap. 15 Selvkost
- Kommunelovens kap. 16 Rapportering til KOSTRA
- Lov om interkommunale selskap (IKS-loven)
- Budsjett- og regnskapsforskriften
- Veileder til budsjett- og regnskapsforskriften (KDD)
- Selvkostforskriften
- Veileder til selvkostforskriften (KDD)
- Notat- Selvkost (GKRS)
- Kommunale regnskapsstandarder (GKRS)
- Rammeverk for kommuneregnskapet (GKRS)
Avgitte høringer
- Høring ny budsjett- og regnskapsforskrift, 10. april 2019
- Høring ny selvkostforskrift, 19. juni 2019
- Høring ny IKS-lov, 23. september 2022