Fase 3 – Identifisere virkninger

Innholdsfortegnelse
2||divi||400
3||divi||400

I fase 3 kartlegger vi hvilke positive eller negative virkninger de ulike tiltakene vil ha for samfunnet.

Case 1: Overvannshåndtering

For å illustrere de samfunnsøkonomiske virkningene av overvannstiltakene i Kongsten Hageby, er det utarbeidet en figur som viser hva tiltaket fører til av samfunnsøkonomiske virkninger og hvem som blir berørt. Virkningene og hvem som er berørt er kartlagt gjennom befaring i området og i arbeidsmøter med VA-ingeniører i Fredrikstad kommune.

planfasen for va

© Menon Economics

Skattefinansieringskostnad: Hvis deler av et tiltak ikke kan dekkes av vann- og avløpsgebyrene, må disse finansieres gjennom kommunens ordinære budsjett. Dette regnes som skattefinansierte kostnader i en samfunnsøkonomisk analyse.

Når enkeltpersoner og bedrifter betaler skatt innebærer det en kostnad for de private aktørene som fullt ut motsvarer inntektene de gir til det offentlige. Overføring av skatter og avgifter er derfor en fordelingsvirkning og ikke en samfunnsøkonomisk virkning.

Men, skatteøkninger kan dempe arbeidsvilje og investeringer og slik skape et effektivitetstap. Det er skattens effekt på adferd, ikke selve betalingen, som representerer samfunnskostnad når det gjelder skatter.

Finansdepartementet angir at slike kostnader bør beregnes som 20% av det offentlige finansieringsbehovet tiltaket utløser.

Case 2: Private eller kommunale renseløsninger

For å forstå effektene av tiltak 2 og 3 sammenlignet med å ikke gjøre noe (nullalternativet), har vi først sett på de grunnleggende forskjellene mellom de ulike alternativene. Vi har vurdert ulike typer virkninger:

  1. Kostnader for tiltakene (som kan måles i pris).
  2. Kostnad knyttet til skattefinansiering.
  3. Ulike virkninger avhengig av organisasjons- og finansieringsmodell.
  4. Nyttevirkningen av tiltakene.
  5. Ikke prissatte virkninger (effekter for natur og friluftsliv, utover oppfyllelse av lovkrav mm.).

Vedr punkt 2: Alle utgifter relatert til disse tiltakene ble fullfinansiert gjennom kommunale vann- og avløpsgebyrer, uten behov for ytterligere finansiering fra kommunens generelle budsjett, hvilket betyr at tiltakene ikke var avhengige av skattebasert finansiering.

Vedr punkt 3: Tiltaksalternativ 1 og 3 kan føre til stress og utfordringer for beboerne ved å organisere og koordinere seg, noe som kan medføre høyere transaksjonskostnader enn om kommunen, som har mer erfaring med slike prosjekter, tar seg av jobben fra starten.

Vedr punkt 4: Nyttevirkningene av tiltaksalternativene er i utgangspunktet like. Dette fordi alle tiltakene skal oppfylle forurensningsforskriftens krav om utslipp til hav og grunn.

Vedr punkt 5: Sammenlignet med å ikke gjøre noe (nullalternativet), tror vi at tiltak 2 og 3 vil ha disse ikke-prissatte effektene:

  1. Private avløpsanlegg kan slippe ut mer i grunnen enn om de er koblet til nettet. Dette kan påvirke natur og friluftsliv negativt, men effekten er sannsynligvis liten fordi anleggene må tilfredsstille forurensningsforskriftens utslippskrav.
  2. Tiltak 2 og 3 kan gjøre det enklere å utvikle området siden det blir billigere å koble til nye bygninger. Men det er usikkert om det blir bygget flere boliger i dette området.
  3. I tiltak 2 er det kommunen som står for investeringer og vedlikehold, så beboerne slipper å bruke tid på dette.

Case 3: Vurdering av renseanlegg i Eidskog kommune

Tiltakene skal sørge for at renseanleggene i Eidskog kommune oppfyller miljø- og HMS-krav i fremtiden. For å forstå effekten av tiltak 1 og 2 sammenlignet med å ikke gjøre noe (nullalternativet), har vi sett på kostnader og mulige fordeler med hvert alternativ.

For hvert tiltak har vi vurdert følgende virkninger:

  1. Investeringskostnader, for perioden 2022-2024.
  2. Reinvesteringskostnader, over 75 år, perioden 2049 og 2074.
  3. Driftskostnader for anleggene, over 75 år.
  4. Driftskostnader for transport av slam, over 75 år.
  5. Ikke-prissatt miljøvirkning knyttet til kjemikaliebruk ved rensing av avløpsvann.

De første tre effektene gjelder for alle alternativene, mens kostnaden for slamtransport bare gjelder hvis vi ikke gjør noe (nullalternativet). Det betyr at tiltak 1 og 2 er bedre enn nullalternativet når det gjelder slamtransport.

Ikke-prissatte miljøeffekter: Alle alternativene bruker kjemikalier som fosfor i rensingen. Kostnaden for disse kjemikaliene er allerede innarbeidet i estimerte driftskostnader. Men det er usikkert om det er noen skjulte miljøkostnader ved bruk av disse kjemikaliene, altså negative miljøeffekter som ikke er dekket av kjøpsprisen.

Vi har diskutert to usikkerheter med GIVAS:

  1. Varierer kjemikaliebruken mellom tiltaksalternativene?
  2. Er miljøeffektene av kjemikaliene fullt ut dekket av innkjøpsprisen?

Hvis svaret er ja på det første spørsmålet, kan det påvirke hvilket alternativ som er best, og bør vurderes. Hvis svaret også er ja på det andre spørsmålet, betyr det at alle samfunnsøkonomiske kostnader ved kjemikaliebruk er dekket i driftskostnadene. Er svaret nei, må vi vurdere de totale kostnadene separat.

Tilbake til Samfunnsøkonomiske analyser i VA – sektoren.

Nedlasting av regneark

Regnearkene som omtales i kapitlene kan lastes ned her:

Økonomi-regelverket
Avgitte høringer
Dialog med statlig myndighet