Fase 4 – Tallfeste og verdsette virkningene

Innholdsfortegnelse
2||divi||400
3||divi||400

I fase 4 setter vi tall og verdier på de forventede virkningene av tiltakene. Dette gjør det mulig å sammenlikne og rangere tiltakene.

Case 1: Overvannshåndtering

Tre tiltakspakker er foreslått for å redusere risikoen for kjelleroversvømmelser i Kongsten Hageby i Fredrikstad kommune, ved ekstrem nedbør. Nedenfor setter vi tall og verdier på de forventede effektene av tiltakspakkene.

Tiltakspakke 1: Endringer av takrenner og opprettelse av regnbed

Dette tiltaket håndterer 2-årsregn, tilsvarende ca. 17 mm nedbør på tre timer. Regnbedene vil bli anlagt på private eiendommer, og vi antar at omtrent 50 husstander vil delta.

Tallfesting og verdsetting:

  • Endring av takrenner vil bety å føre vann fra taket ut til terreng eller plen istedenfor å la takrennen gå ned i bakken, hvor den kobler seg til avløpsrøret. Dette koster rundt 1400 kroner for rørmaterialer og omtrent 3 600 kroner i arbeid per husstand. For å gjennomføre tiltaket koster det til sammen cirka 5 000 kroner per hus.
  • Regnbedene skal ta imot nedbør fra tak og bør være ca. 10 % av takets areal. Gjennomsnittlig takareal i området er 100 kvm, så et regnbed per hus bør være 10 kvm. Anleggelse av et regnbed koster 1 200 per kvm. Pris per regnbed anslås følgelig å utgjøre 12 000 kroner.

Totalkostnaden for tiltaket er beregnet til 850 000 kroner, med driftskostnader på 9 000 per år.

Kostnadene oppsummeres i tabellen:

planfasen for va

Nyttevirkninger: Nytten av å gjennomføre dette tiltaket ligger i å redusere risikoen for at kjellere blir oversvømt og å minske kostnadene knyttet til overvann. Nytten vurderes ut fra to forhold – reduksjon i kostnader og reduksjon i utrygghet. Tiltaket forventes å redusere omfanget av fremtidige skader med om lag 10 %, som sammenstilles med de tre scenarioene i nullalternativet.

Nytteeffekten i år 1 (2022) er sammenstilt i tabellen nedenfor:

Tabellforklaring:

Forventet skadeutbetaling totalt:

Antall boliger som berøres x gjennomsnittlig forsikringsutbetaling pr bolig: (150 x 200 000 kr = 30 mill. kr.)

Forventet årlig kostnad:

Senario lav: Forventet skadeutbetaling totalt/frekvens ekstremnedbør: (30 mill. kr /200 år = 150 000 kr pr år)

Senario middels: å unngå forhøyet skaderisiko i forbindelse med klimaendringer, anbefales det å legge på et klimapåslag på dagens dimensjonerende verdier for nedbør, flom og stormflo når det planlegges infrastruktur med lang levetid. Her legges det inn en klimafaktor (k) på om lag 1,4. Dette er klimaprofilen for Østfold og Oslo Akershus, satt av Norsk Klimaservicesenter.

Senario høy: Her legges det inn en klimafaktor (k) på om lag 1,6

Redusert utrygghet: baseres på studier for verdsetting

Kontantstrøm tiltakspakke 1, scenario lav:

Tiltakspakke 2: Grøfter og «swales»

Dette tiltaket omfatter graving av grøfter og swales (grunne vanngroper)

Tallfesting og verdsetting:

  • Beregnet kostnad for grøfter: Grøftene, som vil være 1 meter brede og totalt 800 meter lange, anlegges mellom private eiendommer, langs veier, og på kommunale grøntarealer. Kostnaden for å grave disse grøftene er estimert til 1 100 kroner per kvadratmeter.
  • Beregnet kostnad for swales: I tillegg planlegges det å anlegge swales – grunne vanngroper – på et samlet areal av 750 kvadratmeter, hovedsakelig på større gressplener. Kostnaden for disse swales er anslått til 3 500 kroner per kvadratmeter.

Summert gir dette en total investeringskostnad for tiltaket på omtrent 3,5 millioner kroner, med en årlig driftskostnad på 27 900 kroner.

Kostnadene oppsummeres i tabellen:

Nyttevirkninger: Tiltaket forventes å redusere omfanget av fremtidige skader med om lag 35 %, som sammenstilles med de tre scenarioene i nullalternativet.

Nytteeffekten i år 1 (2022) er sammenstilt i tabellen nedenfor:

Kontantstrøm tiltakspakke 2, scenario lav:

Ikke prissatte virkninger tiltakspakke 2:

  • Grøftene vil oppta arealer som ellers kunne vært brukt til andre formål, som parkering. Swales som anlegges på grøntområdene vil gjøre krav på arealer som i dag benyttes som rekreasjon og fritidssysler.
  • Arealene som beslaglegges av swales kan også benyttes som boligtomter i fremtiden.
  • Siden swalene beslaglegger et lite areal har en sett bort i fra kostnadene knyttet til tapt areal i den videre analysen.

Tiltakspakke 3: Endringer av veier for å sikre trygge flomveier

Dette tiltaket innebærer endring av veiene i tiltaksområdet. Kostnaden forbundet med å bygge vei varierer med en rekke forhold, først og fremst type veidekke og bredden på veien. Mesteparten av veiene i området er enkelt vei som er mindre enn 6 meter bred. Unntaket er Heibergs gate som er omtrent 10 m bred og som i tillegg har sykkel- og gangsti på hver side.

Videre omfatter tiltaket å legge kantstein eller anlegge fortau der det vil bidra til å sikre trygg flomvei.

Den siste delen av tiltakspakken innebærer å utbedre vannledninger og kulverter.

Tallfesting og verdsetting:

Utbedring av veier:

  • Kostnad per meter: 35 000 kroner.
  • Total lengde: 1 000 meter.
  • Total kostnad for utbedring av veier = 35 000 kroner/meter * 1 000 meter.
  • Årlig vedlikehold vei: 30 kr per meter

Anlegg av kantstein/fortau:

  • Kostnad per meter: 20 000 kroner.
  • Total lengde: 500 meter.
  • Total kostnad for kantstein/fortau = 20 000 kroner/meter * 500 meter.
  • Årlig vedlikehold fortau: 20 kr per meter.

Ekstra vannledninger og kulverter:

  • Ekstra investeringskostnad: 500 000 kroner.
  • Ekstra årlig vedlikehold: 20 000 kroner

Kostnadene oppsummeres i tabellen:

Nyttevirkninger: Tiltaket forventes å redusere omfanget av fremtidige skader med om lag 70 %, som sammenstilles med de tre scenarioene i nullalternativet.

Nyttevirkningene oppsummeres i tabellen:

Kontantstrøm tiltakspakke 3, scenario lav:

Ikke prissatte virkninger tiltakspakke 3:

Tiltakspakken kan føre til økt risiko for ulykker og redusert fremkommelighet på veiene, men risikoen er lav i dette boligområdet med begrenset fart. Eventuelle fremkommelighetsproblemer forventes å være kortvarige.

Utvidelse av veier kan medføre ekstra kostnader relatert til bruk av omkringliggende arealer, som hager, og bygge- og anleggsaktiviteter, men disse kostnadene antas også å være begrenset.

Case 2: Private eller kommunale renseløsninger

Tiltaksalternativ 2 og 3 sammenlignes her med nullplussalternativet.

Kostnadsvirkningene av tiltakene omfatter tiltakskostnader, ulemper for innbyggerne og finansieringskostnader. Finansiering av tiltakene skjer enten ved privat finansiering eller ved hjelp av vann- og avløpsgebyr etter selvkostprinsippet.

Følgene tre finansieringsmodeller er vudert:

  1. Nullalternativet: Det bygges private desentrale løsninger per husstand hvor både investerings- og driftskostnadene bæres av hver enkelt husstand.
  2. Tiltaksalternativ 2: Kommunen tar kostnaden for utbyggingen av det sentrale avløpsnettet som finansieres av gebyr. De private bekoster egne private stikkledninger samt betaler tilknytningsavgift og fremtidige VA-gebyrer.
  3. Tiltaksalternativ 3: Private finansierer utbyggingen av avløpsnettet som holder kommunal standard, hvorpå kommunen overtar ferdig anlegg vederlagsfritt, påtar seg fremtidige driftskostnader og etter hvert også reinvesteringskostnader. De private husholdningene bekoster her egne stikkledninger, men belastes ikke med tilknytningsgebyr. De private blir abonnenter i det kommunale nettet og betaler VA-gebyr.

De ulike finansieringsmodellene gir ulike fordelingseffekter. Tiltaksalternativ 2 vil innebære at eksisterende abonnenter vil måtte være med på å bære investeringskostnadene for de nye 31 abonnentene. På den annen side vil fellesskapet da bidra til å sikre en trygg og god avløpshåndtering til abonnenter som alene vil kunne stå overfor

Nullalternativet: Dagens anlegg oppgraderes

Vi antar at alle husstander ønsker lavest mulig kostnad, men hvilken løsning som kan velges avhenger også av hvor boligen er plassert.

Løsningene må her driftes privat, det vil si at hver enkelt må inngå driftsavtaler med godkjent leverandør. I tillegg vil kommunen utføre tilsyn mot gebyr.

Levetid for anleggene antas å være på 40 år.

Kostnadene ved nullalternativet oppsummeres i tabellen:

Tiltaksalternativ 2: Utbygging av kommunalt nett med pumpestasjoner

Dette tiltaket innebærer at husstandene knytter seg til det kommunale nettet via private stikkledninger. Det påløper kostnader for ledningsanlegg, pumpestasjoner og stikkledninger. Drifts- og vedlikeholdskostnader er usikre, men settes i dette anslaget tilnærmet null.

Levetid for anleggene antas å være på 75 år.

Tiltaksalternativ 3: Utbygging av kommunalt nett med pumpestasjoner (privat)

Dette tiltaket er likt med tiltaksalternativ 2, men med den forskjellen av utbyggingen skjer i privat regi hvorpå kommunen overtar anlegget vederlagsfritt. Dette forutsetter at anlegget holder kommunal standard, og at kommunen påtar seg fremtidige drifts- og reinvesteringskostnader.

Levetid på 75 år.

Nyttevirkninger:

Nyttevirkningene forventes her å være de samme for alle tiltaksalternativene. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig å vurdere kostnadssiden for å få en god analyse.

Case 3:

Tilbake til Samfunnsøkonomiske analyser i VA – sektoren.

Nedlasting av regneark

Regnearkene som omtales i kapitlene kan lastes ned her:

Økonomi-regelverket
Avgitte høringer
Dialog med statlig myndighet