Fase 5 – Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Innholdsfortegnelse
2||divi||400
3||divi||400

Fase 5 i en samfunnsøkonomisk analyse handler om å vurdere om et tiltak er lønnsomt for samfunnet. Denne vurderingen sammenligner nytten og kostnadene ved tiltaket. Et tiltak regnes som samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis samfunnsnytten overstiger de samfunnsøkonomiske kostnadene.

I situasjoner hvor ikke alle virkninger kan verdsettes i kroner og øre er det fortsatt mulig å gjøre gode lønnsomhetsanalyser, blant annet ved bruk av «break-even»-analyser. Dette krever imidlertid at man kan vise, eller i det minste sannsynliggjøre, at nyttevirkningene overgår kostnadene.

I andre tilfeller kan det være mest formålstjenlig å se på hvilket tiltak som er mest kostnadseffektivt, fremfor å se på tiltakets nytte.

Case 1: Overvannshåndtering

Tre tiltakspakker er foreslått for å redusere risikoen for kjelleroversvømmelser i Kongsten Hageby. For hver av de tre tiltakspakkene er det beregnet nåverdi, årlig netto nytteverdi og årlig netto nytteverdi per husholdning i området.

Resultatene for tiltakspakke 1: Tiltaket omfatter takrenner og etablering av regnbed

Tabellen viser resultatene for tiltakspakke 1. Dette er det billigste av tiltakene vi har foreslått, og vi ser at det er lønnsomt kun under det høyeste av våre valgte nedbørsmengdescenarioer.

planfasen for va

© Menon Economics.

NNV kostnad ved å endre takrenner og etablere regnbed beregnes slik:

Det skal settes opp en nettoverdi beregning for hvert av de tre scenarioene relatert til nedbør med tilhørende skade:

NNV for kontantstrømmen for scenario lav- tiltakspakke 1:

Kontantstrømmen diskonteres med følgende rentesatser fastsatt av Finansdepartementet:

  • Perioden 0 til 39 år: 4 %rente
  • Perioden 40 til 69 år: 3 % rente
  • Perioden 75 til 100 år: 2 % rente

Resultatene for tiltakspakke 2: Grøfter og «swales»

Tiltakspakke 2 omfatter graving av infiltrasjonsgrøfter og anlegging av tørre infiltrasjonsbasseng (swales). Tabellen viser resultatene for tiltakspakke 2: Det fremgår at tiltaket vil være lønnsomt ved det høyeste scenarioet for ekstremnedbør med tilhørende skadeomfang.

© Menon Economics.

NNV for kontantstrømmen for scenario lav- tiltakspakke 2:

Resultatene for tiltakspakke 3: Endring av veier for å sikre trygge flomveier

I denne beregningen tok vi kun med ekstrakostnaden ved å oppgradere veier til sikre flomveier, som vi tror vil være 10 prosent av total kostnad for å bygge veien. Med dette utgangspunktet ser dette tiltaket ut til å være det mest lønnsomme sammenlignet med andre alternativer, både totalt sett og i forhold til kostnadene. I tillegg viser det seg at bare reduksjonen i risikoen for kjelleroversvømmelser gjør tiltaket lønnsomt, selv i et scenario med middels skadeomfang.

NNV for kontantstrømmen for scenario lav- tiltakspakke 3:

Til slutt har vi gjort beregninger for å kombinere alle tiltakspakkene for en fullstendig sikring i henhold til tretrinns-strategien for overvannshåndtering. En slik kombinert tiltakspakke fremstår også som lønnsomt, men i relative mål noe mindre lønnsomt enn veiendringstiltaket hvor kun merkostnader er regnet med.

Konklusjon: Ut fra de forutsetninger som vi har lagt til grunn i vår hovedberegning er tiltakspakke 3b den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. Den tiltakspakken bygger på forutsetningen om at veiene i Kongsten Hageby skal fornyes, noe som er vurdert til å være ganske sannsynlig. Basert på at usikkerheten rundt flere av forutsetningene er stor, er det nyttig å gjennomføre en følsomhetsanalyse av de mest sentrale forutsetningene før vi konkluderer.

Detaljerte beregninger alle tre scenarier i case 1 fremgår av vedlagte regneark:

Case 2: Private eller kommunale renseløsninger

Vi sammenligner her alternativ 2 og 3 med nullalternativet. Nytteverdien av alle tiltak anses her som lik slik at vi i denne analysen kun vurderer kostnadene. Vårt mål er å oppfylle forurensningsforskriftens krav til lavest mulig kostnad for abonnentene. For hvert av alternativene har vi beregnet nåverdi, sammenlignet med nullalternativet. Vi ser også på ikke-prissatte effekter som ikke vises i nåverdien.

Konklusjon: I tabellen oppsummerer vi beregnet kostnad som nåverdi over 75 år. Tabellen viser at kostnadene er lavest for nullalternativet, men at kostnaden per husstand er lavest for tiltaksalternativ 2, siden kostnadene i dette alternativet fordeles på alle abonnementer i kommunen. Tiltaksalternativ 3 har lik totalkostnad som tiltaksalternativ 2, men kostnaden per husstand er her høyest, fordi kostnadene her kun deles på 31 husstander.

Ikke prissatte virkninger inkluderer at nullalternativet kan føre til mer utslipp til grunn og sjø enn tiltak 2 og 3, men nullalternativet må også oppfylle kravene som stilles i forurensningsforskriften

Tiltaksalternativ 3 kan ha høyere samfunnsøkonomiske kostnader enn estimert, siden det ikke tar hensyn til husstandenes kostnader for koordinering og administrasjon av felles investering i kommunalt nett og pumpestasjoner. Kompleksiteten i administrering og byggeledelse, spesielt gitt flere aktørers involvering og deres sannsynligvis lavere erfaring sammenlignet med kommunen, kan gjøre dette alternativet mer tidkrevende og kostbart enn alternativ 2, selv om disse ekstrakostnadene ikke er kvantifisert.

Detaljerte beregninger alle tre scenarier i case 2 fremgår av vedlagte regneark:

Case 3: Vurdering av renseanlegg i Eidskog kommune

Netto nåverdien til de ulike tiltaksalternativene vises i figuren under. Basert på våre beregninger, fremstår tiltaksalternativ 1 som mest lønnsomt relativt til de øvrige tiltaksalternativene. For å undersøke om denne lønnsomheten er robust, må det foretas usikkerhetsanalyser.

© GIVAS, bearbeidet av Menon Economics

Tilbake til Samfunnsøkonomiske analyser i VA – sektoren.

Nedlasting av regneark

Regnearkene som omtales i kapitlene kan lastes ned her:

Økonomi-regelverket
Avgitte høringer
Dialog med statlig myndighet