Fase 6 – Gjennomføre usikkerhetsanalyse

Innholdsfortegnelse
2||divi||400
3||divi||400

De forutsetningene som tas kan være avgjørende for å bestemme det mest lønnsomme alternativet. Derfor er det viktig å vurdere de forutsetningene en har tatt og hvilke endringer som kan ha utslag på resultatet. I denne fasen endrer man på en av forutsetningene av gangen, og ser hvordan endringen slår ut.

Case 1: Ekstremregn og kjelleroversvømmelser i Kongsten Hageby i Fredrikstad kommune

Vi har sett nærmere på hvordan hovedanalysen endres av:

  • Befolkningsutvikling – gjennom å undersøke hvordan prissatt nettonytte påvirkes av at befolkningsveksten er lav og høy.
  • Tiltakseffekt – gjennom å undersøke hvordan prissatt nettonytte påvirkes av at klimatilpasningstiltakene har lavere og høyere effekt på omfanget av kjelleroversvømmelser.
  • Analyseperiode – gjennom å undersøke hva hvis analyseperioden endres fra 75 til 100 år.
planfasen for va

Helt overordnet kan vi si at våre konklusjoner om at tiltakspakke 3b er den mest lønnsomme er robust for endrede forutsetninger.

Den mest kritiske usikkerheten i vår analyse er antagelsene om tiltakspakkenes effektivitet og deres påvirkning på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Når vi antar en høyere effekt av tiltakene, endres vår vurdering slik at tidligere betraktede ulønnsomme tiltakspakker 1 og 2 nå anses som lønnsomme. Likevel, tiltakspakke 3b utmerker seg ved å vise størst motstandsdyktighet mot endringer i tiltakseffektivitet, og bekrefter dermed dens robusthet og fortrinn.

Case 2: Forurensende utslipp til sjø og grunn i Emmenes i Narvik kommune

Vi har sett nærmere på hvordan hovedanalysen endres av:

1. Drifts- og vedlikeholdskostnader: Vi har undersøkt hvordan inkluderingen av gjennomsnittlige årlige drifts- og vedlikeholdskostnader i tiltakspakkene påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Resultatene viser at når drifts- og vedlikeholdskostnadene legges til, blir tiltakspakkene 2 og 3 enda mindre lønnsomme sammenlignet med nullalternativet. Figuren viser at resultatet for tiltak 2 og 3 endrer seg fra minus 14,2 mill. kroner til minus 18,8 mill. kroner i nåverdi. Levetiden er her 75 år.

2. Levetid på anleggene: Vi har sett på hva som skjer når levetiden til anleggene i tiltakspakkene endres fra 75 til 100 år. Resultatene indikerer ingen vesentlige endringer i analyseresultatet.

3. Break- even-analyse 1: Hvor mange nye boliger må tilkobles anleggene for at tiltakspakke 2 og 3 skal bli mer lønnsomme enn nullalternativet? Resultatene viser at over 200 nye boliger må kobles til anleggene tidlig i analyseperioden for å oppnå høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

4. Forenklet break-even-analyse 2: I hovedanalysen har vi ikke regnet med husstandenes egen tid for oppfølging av anleggene. I break-even-analyse 2, har vi derfor kartlagt hvor mye tid husstandene trenger å bruke for at tiltak 2 og 3 skal bli mer lønnsomt enn nullalternativet. Tiltak 2 er 14,2 millioner kroner dyrere enn det grunnleggende alternativet. Hvis vi antar at en time er verdt 194 kroner, må hver husstand bruke minst 31,5 timer årlig på sitt anlegg for at tiltak 2 skal lønne seg mer enn nullalternativet.

Disse analysene gir oss innsikt i hvordan ulike faktorer påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av de forskjellige tiltakspakkene.

Case 3: For dårlig ivaretakelse av miljø- og HMS-krav ved avløpsrenseanlegg i Eidskog kommune

I dette eksemplet har valgt vi å se nærmere på hvordan samfunnsøkonomisk lønnsomhet endres av endret:

  • Kraftpris – gjennom å undersøke hvordan netto nåverdi påvirkes av lavere og høyere kraftpris (pris per kWt).
  • CO2-pris – gjennom å undersøke hvordan netto nåverdi påvirkes av lavere og høyere pris på klimagassutslipp.

For å vurdere hvordan endring i kraftpris vil slå ut på hvert av tiltaksalternativene legger vi til grunn GIVAS IKS sin kostnadskalkyle. Antatt årlig strømforbruk for de ulike tiltaksalternativene er illustrert i figuren.

Årlig antatt strømforbruk i de tre alternativene, målt i 1000 kWt. (© GIVAS, sammenstilt av Menon Economics)

Alternativ 2 krever størst strømbruk. Følgelig vil endring i kraftpris gi størst utslag i driftskostnadene for alternativ 2. Alternativ 1 kommer best ut ved økt kraftpris, fordi strømforbruket er lavere der enn for de øvrige alternativene.

Økt CO2-pris gjør nullalternativet mindre gunstig relativt til de øvrige tiltaksalternativene. Dette er fordi CO2-pris kun er relevant for driftskostnader knyttet til transport. En økning i CO2-pris vil da gjøre tiltaksalternativ 1 relativt mer lønnsomt sett opp mot nullalternativet.

Vi har fått innspill fra en rådgiver i vannbransjen om at prissatt nettonytte forventes å være høyest for alternativ 2 (overføringsledning til Kongsvinger) sammenlignet med nullalternativet og alternativ 1. Som en supplerende vurdering har vi derfor sett nærmere på hva som skjer hvis vi både reduserer frekvensen for reinvesteringer fra to til én gang i løpet av analyseperioden og øker analyseperioden til 100 år. Konklusjonen om at alternativ 2 er det mest ulønnsomme prosjektet ut fra de prissatte virkningene blir ikke endret av disse følsomhetsanalysene.

På bakgrunn av usikkerhetsvurderingene er konklusjonen om at tiltaksalternativ 1 er samfunnsøkonomisk lønnsom, robust. 

Tilbake til Samfunnsøkonomiske analyser i VA – sektoren.

Nedlasting av regneark

Regnearkene som omtales i kapitlene kan lastes ned her:

Økonomi-regelverket
Avgitte høringer
Dialog med statlig myndighet