Praktisering av selvkostprinsippet i kommuner og selskaper

§ 8 Håndtering av overskudd og underskudd, 1. ledd Årets samlete selvkost beregnet etter § 2 til § 7 utgjør årets gebyrgrunnlag. Kommunestyret og fylkestinget kan bestemme at gebyrgrunnlaget i stedet skal utgjøre en andel av samlet selvkost, så langt dette ikke strider med annen lov eller forskrift.

Normalt må det utarbeides en selvkostkalkyle i forkant av budsjettåret hvor en gjennomgår alle kostnader og inntekter som kan henføres til den aktuelle selvkosttjenesten. I etterkant av budsjettåret utarbeides en etterkalkyle basert på faktisk regnskapsførte verdier.

Forurensningslovens § 16-1 Rammen for gebyrene, 2 ledd fastsetter i tillegg at det må foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene, før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse for budsjettåret. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens budsjett og rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe.

Det er kun kommunestyret i kommunene som kan vedta vann- og avløpsgebyr, uavhengig av hvordan selvkosttjenesten organiseres. Figuren under viser årshjulet for budsjett og regnskap/ selvkostbudsjett og -regnskap samt vedtak av gebyrer i kommunen.

  • Dersom ansvaret for hele tjenesten er gitt til et selskap, skal fortsatt kommunestyret fastsette gebyrene på bakgrunn av selskapets forslag til budsjett og økonomiplan med tilhørende selvkost- og gebyrkonsekvenser.

Figur. Årshjul for selvkostberegninger i en kommune:

årshjul selvkost

Selvkostregnskapet vil avsluttes med et over- eller underskudd. Selvkostforskriften § 8 regulerer hvordan prinsippet om selvkost kan praktiseres over tid gjennom bruk og avsetninger til fond.

Eksempel på beregning av en fullstedig selvkostkalkyle, med budsjettanslag for de neste fem årene  gis under selvkostberegninger

Gebyrgrunnlaget—en andel av selvkost

KMD skriver følgende i selvkostveilederen:

«Så lenge særlov eller forskrift med hjemmel i særlov ikke pålegger full kostnadsdekning, har kommunene anledning til å ta inn mindre gebyrinntekter enn opprinnelig vedtatt, og i så fall avvike fra den i utgangspunktet fastsatte andelen.

I lys av dette må § 8 (i selvkostforskriften) forstås slik at kommunene på områder hvor det ikke er krav om full kostnadsdekning, ikke har plikt til å fremføre underskudd. Kommunestyret kan for eksempel vedta at et underskudd likevel ikke skal dekkes inn slik det er angitt i § 8 tredje ledd, eller at et fremført underskudd ikke skal tillegges beregnete rentekostnader slik det er angitt i § 8 sjette ledd»

Forurensningsforskriften § 16-1 stiller ikke krav i om at vann- og avløpsgebyrene skal «dekke alle» kostnadene som faller inn under selvkost. Kommunene har altså anledning til å ta inn mindre gebyrer enn full selvkost på vann- og avløpsområdet. Kommunene kan også beslutte at et underskudd ikke skal dekkes av fremtidige gebyrinntekter eller at et fremførbart underskudd ikke skal tillegges renter. Ett underskudd må da dekkes av kommunens øvrige drift.

I og med at det ikke stilles krav om full selvkostdekning på vann og avløpsområdet er det nødvendig at kommunestyret fatter vedtak om hvilken andel av selvkost vann- og avløpsgebyrene skal dekke. Hvis det ikke foreligger et klart vedtak kan dette medføre at det oppstår tvil, bla ift. inndekning av et underskudd.

Når kommunestyret har vedtatt gebyrgrunnlaget (andelen av selvkost gebyrene skal dekke) skal et over- eller underskudd på selvkost beregnes ut ifra denne andelen, som vist i eksempelet nedenfor.

Kommunen vedtar at gebyrene skal dekke 80 % av selvkost. Resterende 20 % dekkes av kommunens driftsbudsjett.

+ 1. Direkte driftskostnader 15 000 000
+ 2. Indirekte driftskostnader 2 000 000
+ 3. Kapitalkostnader (avskrivninger+ kalk. renter) 1 500 000
+ 4. Indirekte kapitalkostnader 2 000 000
5. Tilhørende inntekter – 500 000
= Selvkost 100% 20 000 000
Gebyrgrunnlag 80% 16 000 000

Dersom mottatt vann og avløpsgebyr dette året er på 18. mill. kroner vil selvkostområdet ha overskudd på 2 mill. kroner.

Selvkostfondet er bundet driftsfond

I kommuneregnskapet skilles det mellom to typer fond, ubundne og bundne fond. Disse fondene kan være relatert til drifts- eller investeringsregnskapet, jfr. budsjett og regnskapsforskriftens § 4. 1 . Midler på selvkostområdet er øremerket til et formål og avsettes derfor til bundet disposisjonsfond (driftsfond).

Slik selvkostregelverket er utformet er det ikke anledning til avsatte ubrukte midler til et investeringsfond.

Håndtering av et overskudd

§ 8 Håndtering av overskudd og underskudd, 2. ledd

«Hvis differansen mellom årets gebyrinntekter og årets gebyrgrunnlag viser et overskudd, skal overskuddet dekke inn et underskudd fra tidligere år. Et overskudd som ikke dekker inn et underskudd, skal avsettes til et selvkostfond i selvkostregnskapet. Et overskudd som er avsatt til selvkostfondet, skal tilbakeføres ved å finansiere et fremtidig underskudd senest i det femte året etter at overskuddet oppsto».

Hvis årets samlede gebyrinntekter er høyere enn årets gebyrgrunnlag er det overskudd på selvkosttjenesten. Dersom selvkosttjenesten får ett overskudd, skal dette først benyttes til å dekke fremførte underskudd fra tidligere år.

Dersom det ikke finnes noe underskudd fra tidligere år eller dette er mindre enn dette årets overskudd, skal restmidlene avsettes til et selvkostfond i årsregnskapet, jfr. § 8, 2. ledd.  Fondet kan bare benyttes til å dekke fremtidig underskudd. Det følger av andre ledd tredje punktum at selvkostfondet bare kan brukes til å dekke fremtidig underskudd i selvkostregnskapet. Et selvkostfond kan dermed ikke benyttes til å finansiere investeringer.

5-årsregelen er ment å gjøre selvkostordningen mindre sårbar i forhold til tilfeldige inntekts- og kostnadssvingninger i driftsregnskapet ved at avregningsperioden for fondet settes lengre enn ett år. Begrunnelsen er behovet for en forutsigbarhet i årsgebyrene.

Regelverket åpner slik for at en i tillegg til å utjevne tilfeldige svingninger kan bruke fondet til en viss planmessig opp- og nedbygging for å avdempe noe av konsekvensen knyttet til større planlagte kostnadstopper.

Tabellen nedenfor illustrerer hvordan en i teorien kan planlegge med et overskudd i selvkostregnskapet i fem år, for så å dekke forventede økte kostnader innenfor neste 5-årsperiode.

selvkostregnskap

Håndtering av et underskudd

§ 8 Håndtering av overskudd og underskudd, 3. ledd

Hvis differansen mellom årets gebyrinntekter og årets gebyrgrunnlag viser et underskudd, skal underskuddet dekkes inn ved å bruke av selvkostfondet, så lenge det er tilgjengelige midler på fondet. Et underskudd som ikke dekkes inn ved å bruke av selvkostfondet, skal fremføres i selvkostregnskapet til inndekning i et senere år. Et underskudd som er fremført, skal dekkes inn av et fremtidig overskudd senest i det femte året etter at underskuddet oppsto.

Dersom mottatte gebyrinntekter fra abonnentene er lavere enn faktisk beregnet selvkost vil det være et underskudd i selvkostregnskapet.

Dersom en har opparbeidet et selvkostfond tidligere år skal dette benyttes til å dekke årets underskudd, jfr. § 8, 3. ledd. Når det ikke finnes et selvkostfond eller dette ikke er stort nok til å dekke underskuddet, skal restbeløpet fremføres i selvkostregnskapet for inndekning senere år.

Et underskudd ett år skal som hovedregel være dekket inn i løpet av fem år.

Utvidede muligheter for fremføring av underskudd

§ 8 Håndtering av overskudd og underskudd, 3. ledd, 4. setning

Et underskudd kan likevel fremføres ut over fem år, hvis dette er nødvendig for at brukerne ikke skal betale for fremtidig bruk av gjennomførte investeringer.

Selvkostforskriften gir i § 8, 3. ledd 4. setning utvidede muligheter for fremføring av underskudd. Det er viktig å merke seg at den samme muligheten ikke gis for fremføring av et overskudd.

Fremføring av et underskudd utover 5-årsperioden kan være aktuelt i et senario hvor en ønsker å øke kapasiteten for å kunne betjene nye fremtidige abonnenter uten at dagens abonnenter belastes for dette. Kommunen kan i et slikt tilfelle velge å drifte med underskudd på selvkostfondet i noen år for så å la brukerne som drar nytte av tjenesten betale for tilbudet etter hvert som de kobler seg på.

Problemet med denne løsningen er at kommunen vil måtte mellomfinansiere underskuddet over driftsbudsjettet, de årene vann- og avløpsregnskapet går i minus.

Renter på selvkostfond

§ 8 Håndtering av overskudd og underskudd, 6. ledd

Hvis det følger av lov eller forskrift at gebyrene skal være lik selvkost, skal det ved årets slutt legges til beregnede rentekostnader på et fremført underskudd. Første punktum gjelder også hvis kommunestyret eller fylkestinget har bestemt at gebyrgrunnlaget skal utgjøre en bestemt andel av selvkost. Rentekostnadene skal beregnes ut fra årets gjennomsnittlige fremførte underskudd og kalkylerenten i § 5 fjerde ledd.

Ved årets slutt skal det legges til beregnede renter på selvkostfondet. Renten skal beregnes ut ifra gjennomsnittlig beholdning på fondet og kalkylerenten. Renteberegningen foretas uavhengig av om fondet har et over- eller underskudd.

Beregnet renteavsetning = (IB+UB)/2 * Kalkylerente                                                       

I henhold til selvkostforskriftens § 8, 6. ledd 2. punktum skal et eventuelt underskudd da fremføres i henhold til den andelen det er bestemt at selvkost skal dekke og rentene beregnes ut ifra dette.

Regnskapsmessig behandling

Det er viktig å merke seg at et underskudd i selvkostkalkylen ikke skal medføre negative selvkostfond i kommunens årsregnskap. Dette er kun et underskudd i selvkostkalkylen. Underskuddet vil måtte dekkes av kommunens driftsresultat det aktuelle året.

Negativ saldo på selvkostfondet er gjeld abonnentene har til kommunen. Årsunderskuddet følges så opp i selvkostkalkylene gjennom planlagte økninger av vann- og avløpsgebyrene.

Et overskudd på selvkosttjenesten i påfølgende år som dekker et slikt underskudd, avsettes da ikke til selvkostfond, men bidrar positivt inn til kommunens årsresultat på samme måte som underskuddet bidro negativt det året det oppsto. I slike tilfeller kan kommunen benytte memoriakonti i balansen til hjelp.

Et overskudd på selvkostkalkylen, vil genere faktiske renteinntekter når fondsmidlene plasseres som bankinnskudd eller lignende. Faktiske renteinntekter kan da avvike fra kalkylerenten som benyttes i selvkostregnskapet.

Dokumentasjon

§ 9.Dokumentasjon av selvkostberegningen

Kommunen eller fylkeskommunen skal ha dokumentasjon av hvordan beregningen av samlet selvkost er gjort. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år.

Dersom et selskap yter selvkosttjenester på vegne av kommunen og håndterer selvkostkalkylen, hviler dokumentasjonskravet på selskapet, jfr. KMDs veileder punkt 12.

KMD skriver at:

«Dokumentasjonen skal gi organer og instanser som kontrollutvalg, revisjonen, fylkesmannen, Sivilombudsmannen o.l., eller andre som ønsker det, mulighet til å kunne se hvordan de ulike elementene av samlet selvkost for en gebyrbelagt tjeneste er beregnet.

Dokumentasjonen skal kunne tjene som et grunnlag for å påse at samlet selvkost og gebyrinntektene er beregnet og fastsatt i tråd med de reglene som gjelder. Dokumentasjonen må vise hvilke kostnader som er tatt med, hvilke fordelingsnøkler som er brukt for henføring av kostnader og hvordan fordelingsnøklene er utledet. Den må også vise beregningen av kapitalkostnader.

Videre må den vise hvilke inntekter som er trukket fra i selvkostberegningen. Dokumentasjonen må også vise gebyrinntektene, overskudd og underskudd og framføring av disse (saldo på selvkostfond og framførte underskudd)»

Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år, men dersom kommunen velger å fremføre ett underskudd lengere enn fem år, bør dokumentasjonen oppbevares for hele den aktuelle perioden.

Dokumentasjonen må arkiveres når det følger av arkivlov med tilhørende forskrift.

I budsjett og regnskaps forskriftens §5-13, stilles det videre følgende krav til faste noteopplysninger:

«I noter til årsregnskapet skal det alltid gis følgende opplysninger, så langt opplysningene er aktuelle:

a) For bundne fond som er vesentlige, skal det opplyses om hvilket formål fondet er bundet til. Det skal også opplyses om årets avsetning til eller bruk av fondet og størrelsen på fondet ved utgangen av året. Hvis det ikke har vært brukt av fondet i regnskapsåret, skal det i tillegg opplyses om årsaken til dette.

b) For gebyrer som etter lov eller forskrift ikke skal være større enn selvkost, skal det for hvert gebyrområde opplyses om gebyrinntekter, beregnet selvkost, selvkostresultat, avsetning til eller bruk av selvkostfondet, eventuelt dekning av fremført underskudd fra tidligere år eller fremføring av årets underskudd til dekning i senere år. Det skal også opplyses om størrelsen på selvkostfondet, eventuelt akkumulert underskudd, ved utgangen av året»

Eksempel: Selvkostregnskap i en kommune

Virksomheten som krever inn gebyrene, fører den fullstendige selvkostkalkylen og utjevner svingninger i selvkost mot selvkost fondet. Dette er normalt sett kommunene.

GIVAS IKS er det eneste eksempelet på et interkommunalt samarbeid der selskapet eier vann- og avløpsinfrastrukturen og har totalansvar for tjenesten for sine kommuner.

Den vesentlige forskjellen mellom kommune og selskap som har totalansvar, og selskapene som produserer deler av tjenestene etter selvkost, ligger i praktisering av selvkostprinsippet. Selskapene som ikke har ansvaret for tjenesten fram til abonnentene, krever ikke inn gebyrer og har ikke selvkostfondet.

Tabellen viser ett fullstendig selvkostregnskap for en kommune med totalansvar for tjenestene. Vi har her forutsatt at kommunestyret har vedtatt full kostnadsdekning av selvkost.

Forklaring til selvkostregnskap:

A1: Viser at kommunen kjøper deler av tjenesten fra kommunalt aksjeselskap, foretak eller interkommunalt selskap. 

Når kommunen har ansvaret for å levere tjenesten til abonnentene og bare deler av tjenesteproduksjonen foregår i selskap, er det kommunen som mottar gebyrene og er den som setter opp selvkostkalkylen og forvalter selvkostfondet. Faktura fra selskapet vil inngå i kommunens totale selvkostregnskap som vist i tabellen.

H1: Viser at kommunen har et negativt årsresultat på 4,05 mill. kroner dette året. Det vil si mottatte gebyrinntekter (G) er lavere enn regnskapsført selvkost (F).

H2:  Viser at selskapet kommunen kjøper tjenester fra, har fakturert kommunen for høyt tidligere år. For høy avregning tidligere år tilbakebetales fra selskapet til kommunen dette året. Dette bedrer kommunens selvkostresultat med 1,5 mill. kroner. Endelig årsresultat blir etter dette på – 2,550 mill. kroner.

Forklaring selvkostfond:

I: Kommunen har et selvkostfond fra tidligere år på totalt 5 mill. kroner som benyttes til å dekke årets underskudd (m). 

O: Ved årets slutt skal det legges til beregnede renter på selvkostfondet. Renten skal beregnes ut ifra gjennomsnittlig beholdning på fondet (IB +UB) /2 og kalkylerenten. Renteberegningen foretas uavhengig av om fondet har et over- eller underskudd.

Beregnet renteavsetning = (IB+UB)/2 * Kalkylerente

Eksempel: Selvkostregnskap i selskap uten totalansvar

Med selskap menes her kommunale aksjeselskap, foretak og interkommunale selskap som produserer deler av selvkosttjenestene for abonnentene. Selskapenes produksjon er i prinsippet en underleverandør til kommunen/e, som har ansvaret for tjenesten overfor abonnentene.

Selskapet produserer her tjenesten for kommunen som egenregiproduksjon, som innebærer at kommunens kostnad ikke skal overstige selskapets selvkost med produksjon av tjenesten.

Selskapet vil fakturere kommunen/e basert på et selvkostbudsjett. Når regnskapet foreligger, utarbeides også selvkostregnskapet. I ettertid må det da foretas en avregning mot kommunene i forhold til ett eventuelt over- eller underskudd.

Overskudd på selvkost vil i prinsippet være en gjeld selskapet har til kommunene, et underskudd vil være en fordring.  Selvkostforskriften gir ikke føringer for hvordan avregningen av et eventuelt over- eller underskudd skal foretas mellom selskap og kommune. Dette må derfor avtales mellom selskapene og eierkommunene som en del av eierstyringen.

Tabellen viser ett fullstendig selvkostregnskap for et selskap med delansvar for tjenestene.

Forklaring til selvkostregnskap:

B: Selskap med flere tjenester enn én selvkosttjeneste må fordele felles administrative og faglige tjenester/kostnader mellom disse. Av regnskapet må det framgå hvordan de interne felleskostnadene blir fordelt.

C: Dersom det produseres andre typer tjenester uten at det føres særregnskap for dette skal inntektene for disse tjenestene trekkes fra selvkost.

H: Ett selskap kan også selge tjenester til andre enn eierkommunene.

EU retten har laget unntaksregler slik at offentlige virksomheter kan samarbeide om offentlig tjenesteproduksjon uten at tjenestene må konkurranseutsettes. For at dette unntaket skal gjelde,  kan ikke salget til andre en eierkommunene utgjøre mer enn 20% av selskapets totale omsetning. I liket med annet salg trekkes også slikt salg fra selvkostgrunnlaget når dette ikke føres særregnskap for dette.

I: Selvkost regnskapet viser dette året en nettokostnad på 22,5 mill. kroner.

J: Tidligere dette året ble kommunen fakturert med 23 mill. kroner basert på et foreløpig budsjett/forkalkyle. Noe som innebærer at selskapet har fakturert kommunene 500.000 kroner for mye. Års overskuddet må tilbakebetales til eierkommunene ved årsskriftet eller senere år.

Oppbygging og bruk av selvkostfond

Det skal gjøres en stor investering i et nytt renseanlegg i 2024 og 2025. Total investeringskostnad er 181,9 mill. kroner. Kapitalkostnadene forventes som følge av dette å øke fra 2024. Veksten i selvkost er merket med grått i tabellen nedenfor.

Årlig forventet vekst i selvkost pr abonnent er merket med gult (linje A). Vi ser at veksten mellom 2024 og 2025 vil være på 21,4 %, for så ligge på et lavt nivå de resterende årene.

Beregningseksemplet viser hvordan gebyrene kan økes i forkant av den planlagte investeringen, slik at selvkostregnskapet går i overskudd i 2022 til 2024. Årsresultatet fremgår av grønnlinje. Opparbeidet overskudd på selvkostfondet, benyttes så til å dekke planlagte underskudd på selvkost fra 2025. (Overskudd fremkommer med røde tall, underskudd med svart tall).

Vi ser at gebyrveksten her ikke er den samme som veksten i årlig selvkost. Linje A sett mot linje B i tabellen. Figuren viser at årlig vekst i gebyr med en planlagt avregning mot selvkostfond blir mer stabil, enn om en ikke foretar en slik planlegging og gebyrene kun avregnes mot årlig selvkost. Linje A sett mot linje B.

Opparbeidet fond vil være om lag i null fra 2030. Vi har valgt å ikke nulle opparbeidet rente. Negativ saldo på selvkostfondet er gjeld abonnentene har til kommunen, og beregnet rente må negativt selvkostfond må avregnes mot kommunens driftsbudsjett.

Utvikling i selvkost og gebyr

Figuren over viser utviklingen i årlig selvkost og gebyr pr abonnent. Blå søyler viser veksten i selvkost pr abonnent i 2021-kroner, mens oransje linje viser prosentvis årlig vekst i selvkost. Grå linje viser forventet årlig vekst i årsgebyret etter at vi har avregnet mot selvkostfondet. Prisvekst kommer i tillegg til dette.

utvikling i selvkostfond

Figuren viser hvordan årsresultatet vil utvikle seg med en slik plan. Årlig årsresultat målt i løpende kroner, er positivt i 2022-2024, for så å være negativt i en periode på 4 år (oransje linje). Konsekvensen for selvkostfondet fremgår av blågraf. Beregningen er foretatt slik at fondet nulles over en ti-års periode.

Eksempel: Bruk av selvkostfond og tilknyttingsgebyr i kombinasjon

Det skal planlegges utbedringer i eksisterende renseanlegg på 157,822 mill. kroner i 2023 og 2024. Dette for at et område med eksisterende fritidsbebyggelses som ikke tidligere har vært tilknyttet kommunalt nett, skal kobles på.

Investeringen medfører økte kostnader fra 2023 merket med grått i tabellen under.

For at dagens abonnenter i så liten grad som mulig skal få økte årsgebyr på grunn av nye abonnentenes behov, vil kommunen la selvkostregnskapet gå i underskudd i 2024 og 2025, se årsresultat grønn linje.

75 nye fritidsboligene blir tilknyttet i 2026. Når tilknytning skjer mottar kommunen engangsgebyr fra de nye abonnentene og deretter blir det vesentlig flere abonnenter å fordele årsgebyrene på. Ved å planlegge med årsunderskudd på denne måten hindrer en unødvendig vekst i års gebyrene for eksisterende abonnenter.

Årlig prosentvis vekst i selvkost pr. abonnent er i eksempelet nedenfor merket med gult (linje A). Prisene som danner grunnlaget for sammenligningen er her justert til 2021-kroner. Det kommer frem at selvkost da vil vokse med 16,0 % fra 2023 til 2024. Selvkost pr abonnent synker så med 10 % i 2026.

Når en sammenligner linje A og B ser en at planlagt årlig utvikling i gebyr er helt ulik årlig utvikling i selvkost.

Vi beregner her hvilken årlig %-vekst, som vil være nødvendig for at gebyret skal ha en jevn utvikling. Årsresultatet vil da svinge fra år til år og avregnes mot selvkostfond. Formelen er utarbeidet slik at selvkostfondet går i null over 10 år. Dette med unntak av rentene på fondet.

Figuren viser utviklingen i årlig selvkost og gebyr pr abonnent. Blå søyler viser veksten i selvkost pr abonnent i 2021 kroner. Selvkost pr abonnent får en vekst i 2023 (6%)  og 2024 (16%)  på grunn av utbedringer på renseanlegget. Selvkost synker så betydelig i 2026 hvor nye innbyggere kobler seg på (-10%) . Tilknytningsgebyret er en engang inntekt som trekkes fra selvkost i 2026 og gebyret stiger derfor igjen fra 2027.

Oransje linje viser prosentvis årlig vekst i selvkost, mens grå linje viser forventet årlig vekst i årsgebyret veksten er her helt stabil. Løsningen krever at vi godtar år med negativt årsresultat på selvkost. Dersom kommunen ikke ønsker å ha negative selvkostfond, må en foreta en annen beregning.

Figuren viser planlagt utvikling på selvkostfondet med blått. Mens årsresultatet fremgår av grønn linje. Vi ser at både fond og årsresultat vil måtte svinge en god del, for at vi i dette tilfellet skal kunne ha en stabil gebyrvekst.

Eksempelet kan lastes ned:

Fullstendig beregning hensyntar prisvekst og befolkningsvekst, og viser også veksten i gebyrene både i løpende og faste kroner. Den viser hvordan en fullstendig investeringsplan er tatt inn i beregningsgrunnlaget.

Eksempel: Gebyrkonsekvens ved investering i nytt vannbehandlingsanlegg

Kommuner og selskap kan i henhold til selvkostforskriften §8 avsette overskudd til selvkostfond (driftsfond) i inntil fem år, for så å kunne bruke av fondet i de påfølgende fem årene. Norsk Vann mener at tidsperioden for opp- og nedbygging av selvkostfond er for kort til å kunne utjevne gebyrsvingninger som oppstår i forbindelse med større investeringer tilstrekkelig.

Det er et stort behov for at kommuner og selskap øker investeringene i sine vann- og avløpsanlegg de nærmeste årene. Samtidig er stabile og forutsigbare gebyr viktig for huseiere og næringsliv som mottar vann- og avløpstjenester fra kommunene.

Kapitalkostnadene utgjør i dag om lag 36 % av kommunenes selvkostgrunnlag og er et vesentlig element når en vurderer tiltak for et stabilt gebyrnivå. Større investeringer i prosessanlegg kan gi en kraftig økning i kapitalkostnadene, i form av økte avskrivninger og renter, de første årene etter en investering. Det skyldes at byggetiden for eksempelvis et vannbehandlingsanlegg bare er noen få år. Sett over en lengre periode er investeringene i ledningsnett langt større enn i vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg, men investeringene foretas her ofte på årligbasis og endringene fra år til år er derfor ofte ikke så store. 

Et av våre medlemmer, Hias IKS, opplevde problemet med økte gebyr da de skulle erstatte ett vannbehandlingsanlegg som var ferdig avskrevet i 1994. Selskapet gjennomfører i perioden 2019-2022 investeringer på om lag 380 mill. kroner i ett nytt vannbehandlingsanlegg.

Hias IKS benytter samme avskrivningstid i selvkostregnskapet som i årsregnskapet. Noe som innebærer at denne type anlegg avskrives over 40 år.

Reell levetid for det gamle anlegget viste seg å være på 70 år. Det er dermed et stort avvik mellom avskrivningstid i selvkost og reell levetid. Med et ferdig avskrevet anlegg siden 1994 har abonnentene sluppet å betale kapitalkostnader som del av gebyret i 25 år. Nå når abonnentene nå skal finansiere et nytt anlegg blir gebyr økningen dermed stor.

Tabellen nedenfor synliggjør utviklingen i kapitalkostnader fra 1950 til 2020.

Eksempel: Gebyrkonsekvens ved investering i nytt vannbehandlingsanlegg

Fra 1994 frem til ny investering vil ikke kapitalkostnader være del av selvkost, selvkost vil i disse periodene utelukkende bestå av driftskostnader til det gamle anlegget. For Hias IKS og omliggende kommuner medfører den nye investeringen at selvkost for vannforsyningen øker vesentlig, noe som igjen innebærer en betydelig gebyrvekst for abonnentene. Dette kommer i tillegg til at Hias IKS må utvide sitt avløpsrenseanlegg og at eierkommunene må rehabilitere sitt distribusjonsnett. Større muligheter for å kunne avsette til selvkostfond/investeringsfond ville ha kunne dempet noe av den forestående gebyrveksten, samt ha sikret en større utjevning mellom generasjonene.

Avsetninger til investeringsfond?

Slik dagens regelverk er utformet er det ikke mulig å avsette ubenyttede gebyrinntekter i investeringsfond eller å legge inn en kalkulatorisk verdi på gebyret for å spare til fremtidige investeringer.  

Det er et paradoks at en sektor med så store investeringsbehov, ikke har anledning til å bygge opp egenkapital til å finansiere større investeringer og slik redusere fremtidige kapitalkostnader.

Ifølge den svenske vattentjänstlagen § 30 annet ledd kan svenske vann- og avløpsvirksomheter avsette midler i investeringsfond:

Medel får avsättas till en fond för framtida nyinvesteringar, om

    1. det finns en fastställd investeringsplan,
    2. avsättningen avser en bestämd åtgärd,
    3. åtgärden och de beräknade kostnaderna för den redovisas i planen,
    4. det av planen framgår när de avsatta medlen är avsedda att tas i anspråk, och
    5. planen innehåller de upplysningar som i övrigt behövs för att bedöma behovet av avsättningens storlek.

Svenskt Vatten opplyser på sin hjemmeside at investeringen må skje innen 10 år. Også i Danmark, som har en statlig regulator, har vann- og avløpsselskapene anledning til å bruke et eventuelt overskudd til investeringer.