Praktisering av selvkostprinsippet

Selvkostforskriften og beregningen

Hjemmelen til å ta vann- og avløpsgebyrer til selvkost, samt avgrensningen av hvilke tiltak/kostnader som kan gebyrlegges, reguleres av forurensningslovens §16-1. Kommuneloven §15-1 med tilhørende selvkostforskrift regulerer hvordan samlet selvkost for den gebyrpliktige tjenesten skal beregnes og dokumenteres, hvordan feil skal korrigeres, samt regler for håndtering av et eventuelt over- eller underskudd.

Her går vi gjennom hvert av kostnadselementene slik de er vedtatt i selvkostforskriften, samt ser på hvilke inntekter som må trekkes ifra før gebyret til abonnenten fastsettes. Selvkostberegningene utarbeides i tråd med selvkostforskriftens §2-7.

100 % privateide vann- og avløpsselskap omfattes ikke av selvkostregelverket.

 

 

Virkeområde

§ 1. Saklig virkeområde. Forskriften gjelder for beregningen av samlet selvkost for et tjenesteområde når det er fastsatt i lov eller forskrift at kommunens eller fylkeskommunens gebyrer ikke skal være større enn kostnadene ved å yte tjenesten, jf. kommuneloven § 15-1.

For vann- og avløpstjenestene har ikke kommunene plikt til å dekke inn alle kostnadene med gebyr. Dersom kommunen ønsker det, kan kostnadene derfor delvis finansieres over det kommunale driftsbudsjettet. 

Det er et rettslig skille mellom de ulike tjenesteområdene slik at hvert selvkostområde skal beregnes for seg. Dette innebærer at det er ett selvkostområde for vann og ett selvkostområde for avløp. Merk at kostnader og inntekter på funksjon 354 «Tømming av slamavskillere, septiktanker ol. på små avløpsanlegg» er et eget selvkostområde og skal ha regnskapsmessige skiller fra avløpsvirksomheten.

 

Definisjon og hovedelementer

§ 2. Selvkost er kostnadene som direkte og indirekte gjelder produksjonen av tjenesten som det skal betales gebyr for, og omfatter både faste og variable drifts- og kapitalkostnader. Kostnader som påløper uavhengig av tjenesten, skal ikke inngå i selvkost. Inntekter som knytter seg til kostnader som omfattes av selvkost, skal trekkes fra.

Samlet selvkost er den totale kostnadsøkningen ved å produsere tjenesten. Alle tilhørende inntekter skal trekkes fra før gebyrgrunnlaget beregnes. Det er altså nettokostnaden ved å produsere vann- og avløpstjenesten som skal dekkes av de samlede gebyrinntektene.

Beregningen består av følgende hovedelementer:

Det er kun kostnader som direkte eller indirekte er knyttet til produksjonen av vann- eller avløpstjenesten som skal inngå i beregningsgrunnlaget for selvkost. Kostnader virksomheten ville ha hatt uavhengig av tjenesteområdene for vann eller avløp, skal ikke inngå i selvkostberegningene. Investeringer innarbeides i selvkostkalkylen gjennom avskrivninger og beregning av kalkulatoriske renter på avskrivningsgrunnlaget (kapitalkostnader).

Kommunens kostnader (selvkost) skal dekkes inn med inntekter fra gebyrer fra abonnentene. Årlige gebyrinntekter består av tilknytningsgebyr og årsgebyr. Summen av gebyrinntektene skal ikke overstige kommunens selvkost over tid.

Eventuelle årsavvik avregnes mot selvkostfond, se selvkostforskriftens § 8.

Ved hjelp av 5 eksempler viser vi her hvordan samlet selvkost enkelt kan beregnes med utgangspunkt i kommunens interne regnskap (database-uttrekk).

Vi viser hvordan direkte driftskostnader kan trekkes ut av årsregnskapet basert på angitte KOSTRA-funksjoner, mens indirekte kostnader og kapitalkostnader må beregnes og overføres til vann- og avløpstjenestene via egne føringer i internregnskapet.

Det er utarbeidet et eksempel 6 som viser hvordan kommunens gebyrberegninger kan kobles til selvkostberegningene.

    Beregningsgrunnlaget

    § 3. Beregningsgrunnlaget for selvkost er regnskapsførte utgifter eller kostnader og regnskapsførte inntekter, så langt ikke noe annet følger av forskriften her. Hvis kommunen eller fylkeskommunen kjøper hele eller deler av selvkosttjenesten i markedet, er det den avtalte prisen som skal inngå i selvkost.  

    Det fremgår av § 3, første ledd at selvkostberegningen skal ta utgangspunkt i regnskapet for den aktuelle virksomheten uavhengig av om denne følger regnskapsreglene i kommuneloven eller regnskapsloven. Kostnader som ikke er regnskapsført i årsregnskapet kan ikke tas inn i selvkost, så langt ikke annet følger av forskriften. 

    Det er et unntak for kostnader knyttet til investeringer, som innarbeides i selvkostkalkylen gjennom beregnede kapitalkostnader (avskrivninger og kalkulatoriske rentekostnader). Avskrivningene som benyttes i selvkostberegningen kan avvike fra avskrivningene i årsregnskapet, det benyttes videre kalkulatoriske rentekostnader og ikke faktiske rente, se selvkostforskriftens § 5.

    Kravet om bruk av regnskapsførte verdier innebærer at selvkost kun skal beregnes ut ifra kostnader som faktisk er pådratt. Dette innebærer at dersom kommunen eller selskapet har innført intern kalkulatorisk prising av tjenester som ikke baserer seg på ren kostnadsfordeling, kan ikke dette henføres til selvkost.

    Dette kan være alternativ markedsprising av intern husleie, timeprising av personell eller for bruken av utstyr, maskiner og anlegg. I selvkost skal kun kommunens faktiske kostnader legges til grunn, dvs. faktiske driftskostnader og ev. byggets/anleggets/utstyrets avskrivninger basert på historisk kost og kalkulatoriske renter.

    «Transaksjoner som ikke gjelder selve produksjonen av selvkosttjenesten, men som kun gjelder likviditet, finans- og gjeldsforvaltning eller selskapsfinansiering, skal ikke inngå i selvkost. For eksempel skal ikke likviditetslån og renter på disse, gevinst og tap på finansielle plasseringer, kapitalinnskudd i selskaper eller utbytte inngå i selvkost», se KMDs utarbeidede retningslinjer til selvkostforskriften punkt 5.1.

    Hvis kommunen kjøper hele eller deler av selvkosttjenesten i markedet, er det den avtalte prisen som skal inngå i selvkost, se § 3 andre ledd.

    Viktig forutsetning

    En grunnleggende forutsetning for selvkost er at fordelingen i regnskapet reflekterer faktisk ressursbruk.

    Det bør kunne dokumenteres at det ikke skjer kryss-subsidiering mellom selvkostområdet og andre tjenester. Unøyaktig fordeling i regnskapet vil innebære et feil beregningsgrunnlag for selvkost. Krav til korrekt fordeling av kostnader gjelder også mellom drifts- og investeringsregnskapet.

    Direkte driftskostnader

    § 4 Direkte og indirekte driftskostnader, 1. ledd

    Direkte driftskostnader omfatter kostnader til arbeid, varer og tjenester som brukes for å produsere og yte selvkosttjenesten.

    Alle direkte kostnader forbundet med å yte vann- eller avløpstjenesten skal inngå i beregningsgrunnlaget for selvkost. Direkte kostnader kalles også kostnader til kjerneproduktet eller kjerneproduksjonen. Kostnadene kan være både faste og variable.

    Direkte driftskostnader innenfor selvkostområdet omfatter:

    Det er bare den andelen av virksomhetens kostnader som gjelder produksjonen av den aktuelle tjenesten som kan henføres som en direkte driftskostnad. Inntekter som oppstår i tilknytning til kostnadene skal trekkes fra, se selvkostforskriftens § 2, andre ledd.

    Slik finner du direkte driftskostnader:

    Direkte driftskostnader skal alltid føres på KOSTRA-funksjonene for vann og avløp i kommuneregnskapet. Tallgrunnlaget som skal inngå i selvkost kan derfor her trekkes direkte ut av årsregnskapet. Veileder til kontoplanen i til KOSTRA 2021, angir hvilke funksjoner som skal benyttes:

      • 340 Produksjon av vann
      • 345 Distribusjon av vann
      • 350 Avløpsrensing
      • 353 Avløpsnett og innsamling av avløpsvann

    Vann- og avløpsselskap som følger regnskapsloven, fører ikke regnskapet i tråd med innrapporteringen til KOSTRA. Tallene skal likevel rapporteres til KOSTRA, noe som innebærer at selskapene må konvertere regnskapet i henhold til disse kommunale tjenestefunksjonene før innrapportering. For selskap som følger regnskapslovens regler bør regnskapet føres på en slik måte at selvkosttjenestene enkelt kan indentifiseres og konverteres til de kommunale vann- og avløpsfunksjonene. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet et oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering.

    Hvilke kostnader/utgifter som inngår i de ulike arts- og kontogruppene beskrives nærmere nedenfor:

    Lønnskostnader i kommuner og selskap

    Lønnskostnader føres i kommuneregnskapet under artsserie 010-099 eller på konto 5010-5990 i regnskap etter regnskapsloven.

    Lønnskostnader innenfor selvkostområdet omfatter lønnskostnader, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgifter for: 

    • Stillinger som er 100 % henførbare til produksjon av vann- eller avløpstjenesten
    • Andel av lønnskostnader til stillinger som arbeider med flere funksjoner
    • Andel av lønnskostnader til virksomhetsleder når denne er ansvarlig for flere tjenester og funksjoner

    Det er viktig at lønnsutgiftene knyttet til ansatte som arbeider ved flere ulike funksjoner, fordeles på en slik måte at det i størst mulig grad reflekterer vann- eller avløpstjenestens faktiske bruk (LINK).

    PENSJONSKOSTNADER

    Selvkostforskriften regulerer ikke om selvkost skal beregnes ut fra pensjonspremier eller pensjonskostnader. Utgangspunktet vil være at selvkost beregnes ut ifra det som er regnskapsført i virksomhetens årsregnskap og at valgte metode må praktiseres konsistent over tid, jfr. KMD veileder punkt 7.3.

    ADMINISTRATIV LEDELSE

    § 4 Direkte og indirekte driftskostnader, tredje ledd
    Kostnader til administrativ ledelse, folkevalgte organer etter kommuneloven § 5-1 eller eierorganer skal ikke inngå i selvkost.

    Kommunedirektøren og kommunalsjefer og sektorledere o.l. (ledere som leder andre ledere) regnes som hovedregel som administrativ ledelse. Stabs- og støttetjenester, fellestjenester og kontrollfunksjoner knyttet til administrativ ledelse skal som hovedregel eller ikke henføres til selvkost.

    Kommunalsjefer, sektorledere og stab mv. er imidlertid henførbare til selvkost i den grad de utfører arbeid som gjelder produksjonen av selvkosttjenesten, da disse oppgavene ikke er å anse som administrativ ledelse, jfr. KMDs veileder punkt 7.1 og 7.4

    REFUSJONSINNTEKTER FOR SYKE- OG FØDSELSPENGER

    Inntekter knyttet til refusjon av syke- og fødselspenger (art 710 i kommuneregnskapet) skal trekkes fra selvksot før gebyrgrunnlaget fastsettes, jfr. selvkostforskriftens §2.

    Kjøp av varer og tjenester til egen produksjon

    I kommuneregnskapet skilles det mellom kjøp av varer og tjenester som “inngår” i den kommunale egen produksjonen og kjøp av tjenester som “erstatter” egen tjenesteproduksjon.

    Kjøp av varer og tjenester som inngår som produksjonsfaktorer i kommunens egen tjenesteproduksjon føres i kommuneregnskapet under artsserie 1 og 2 med artene 100-285.

    I selskap som fører regnskapet etter regnskapsloven føres den samme typen kostnader under kontoene 4010-4990 Varekostnader og 6010-7990 Annen driftskostnader.

    Innenfor vann- og avløpstjenestene kan dette eksempelvis være utgifter forbundet med drift og vedlikehold av bygg og anlegg, kjemikalier, drivstoff, maskindeler, utgifter til telefon og kontormateriell, samt alle utgifter knyttet til vedlikehold av anlegg og ledningsnettet.

    Typiske direkte kostnader som skal fordeles med andre funksjonsområder kan være vedlikehold av felles bygningsmasse, felles maskinforvaltning, felles strøm og husleie, se eget kapittel om fordeling i regnskapet.

    Kjøp av tjenester fra andre (ekstern produksjon)

    Artsserien 300-379 i kommuneregnskap omfatter alle utgifter som er knyttet til kjøp av tjenester fra andre som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Innenfor vann- og avløpstjenestene er dette utgifter til kjøp av tjenester fra andre kommuner, egne eller interkommunale aksjeselskap eller IKS der kommunen selv er deltaker.

    Kjøp av tjenester som erstatter kommunal produksjon er typisk:

    • Kjøp av vann til den kommunale vanntjenesten som erstatter at kommunen selv produserer vann til alle eller deler av abonnentene.
    • Reservevannforsyningsavtaler med faste og variable kostnader
    • Rensing av avløpsvann i interkommunale renseanlegg eller ev. i nabokommunens renseanlegg for alle eller noen abonnenter på avløpstjenesten
    • Slambehandling i interkommunalt eller ev. privat slambehandlingsanlegg som erstatning for at kommunen selv bygger slambehandlingsanlegg

    Dersom den eksterne produksjonen skjer i selskap som kommunen eier helt eller delvis og som produserer vann- og avløpstjenester basert på utvidet egenregi, skal kostnadene for tjenesten avregnes basert på et selvkostregnskap.

    Merk at kostnader til selskapenes eierorgan, representantskap eller generalforsamling, er ikke en del av selskapets kostnader, men eierkommunene. Disse kostnadene skal heller ikke belastes selvkostregnskap i kommunen, jfr. § 5-1 i selvkostforskriften.

    Kostnadene med styret i aksjeselskap, interkommunalt selskap, kommunalt oppgavefellesskap eller kommunalt foretak og lignende organer med forvaltnings- og tilsynsansvar for virksomheten, regnes ikke som eierorgan, og kan belastes selvkost med den andelen som selvkosttjenesten representerer i selskapet.

    Dersom en annen kommune eller selskap produserer tjenester basert på tildelt enerett, vil også selvkost gjelde og alle kostnadene vil være driftskostnader. Dersom tjenesten er konkurranseutsatt, vil det være avtalt pris som gjelder som avtalt kostnad, jfr. selvkostforskriften § 3, annet ledd.

    Overføringer i kommuneregnskapet

    Artene 400-480 i kommuneregnskapet inneholder tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon (leveranse) av konkrete tjenester. Med produksjon av konkrete tjenester menes her tjenester som inngår i kommunens produksjon eller som erstatter kommunens egenproduksjon.

    Typiske overføringskostnader på vann- og avløpsområdet kan være:

    • Erstatningsutbetalinger, regresskrav fra abonnentenes forsikringsselskap
    • Bøter
    • Tap på fordringer, som ikke betalte gebyrinntekter

    Indirekte driftskostnader

    § 4 Direkte og indirekte driftskostnader, 2. ledd.

    Indirekte driftskostnader omfatter kostnader til stabs- og støttetjenester, fellestjenester og kontrollfunksjoner som utfyller eller understøtter selvkosttjenesten. Andelen indirekte driftskostnader som tilordnes selvkost, skal gjenspeile selvkosttjenestens bruk av disse tjenestene og funksjonene.

    Indirekte driftskostnader er kostnader knyttet til tjenester som utfyller og understøtter vann- og avløpstjenestene, men som ikke inngår i den direkte produksjonen av tjenesten. Denne typen kostnader kan tas med i gebyrgrunnlaget når de bidrar til å skape en helhetlig tjeneste for abonnenten.

    KMD skriver i sin selvkostveileder punkt 7.2 at:

    «Indirekte driftskostnader omfatter kostnader til stabs- og støttetjenester, fellestjenester og kontrollfunksjoner som utfyller eller understøtter selvkosttjenesten, jf. andre ledd første punktum. Dette omfatter kunderelaterte funksjoner, slik som kundeservice, fakturering og behandling av enkeltsaker (dette kan for eksempel være behandling av søknader og klager).

    Dette omfatter også interne funksjoner som ytes til selvkosttjenesten, slik som personaltjenester, juridiske tjenester, regnskap, IKT og arkiv mv.

    Aktiviteter som utarbeidelse av sektorplaner, investeringsplaner, vedlikeholdsplaner og prosjektplanlegging o.l. for selvkosttjenesten regnes som indirekte henførbare til selvkost når disse utfyller eller understøtter selvkosttjenesten»

    Mens direkte driftskostnader fordeles ut på funksjonsområdene for vann og avløp, føres indirekte driftskostnader på egne KOSTRA-funksjoner i kommunens årsregnskap. Dette kan eksempelvis være KOSTRA-funksjon 120 Administrasjon.  

    Indirekte driftskostnader som skal inngå i selvkost kan derfor ikke trekkes direkte ut av kommunens årsregnskap slik det innrapporteres til KOSTRA. For å sikre et fullstendig selvkostregnskap må disse kostnadene beregnes og overføres til vann- og avløpstjenestene i internregnskapet. En benytter da funksjoner eller arter som ligger utenfor den statlige rapporteringen til KOSTRA. Dette sikrer at både selvkostregnskapet og kommunens årsregnskap blir korrekt. 

    Indirekte driftskostnader henført til selvkost:

    Slik beregner du indirekte driftskostnader:

    For alle kostnader som er ført på kommunale fellesfunksjoner, og der en andel av kostnadene kan henføres til selvkostregnskapet, må det utarbeides fordelingsnøkler som i best mulig grad reflekterer selvkosttjenesten faktiske bruk av den indirekte tjenesten. Beregningsgrunnlaget må kunne legges fram ved kontroll fra revisjonen og skal oppbevares i minst 5 år, se selvkostforskriftens § 9 som stiller krav til dokumentasjon av selvkostberegningen.

    Nedenfor gis det eksempler på fellestjenester det kan være relevant å fordele til vann- og avløpstjenesten. Både kostnader og inntekter skal inngå i fordelingsgrunnlaget. Dette innebærer at det er kommunens netto driftsutgifter som fordeles.

    Kostnadene fordeles til selvkost ved hjelp av forhåndsdefinerte fordelingsnøkler, som vist i figuren under:

    Fordelingen i eksemplet er basert på fordelingsnøkler utarbeidet av KMD, se KMDs veileder til selvkostforskriften, vedlegg 2.

    KMD skriver i sin veileder at: «Ofte vil det ikke være mulig å beregne indirekte kostnader med full presisjon. Metodene for henføring av indirekte kostnader til selvkostkalkylen må imidlertid reflektere faktisk bruk av funksjonene så godt som mulig».

    «For funksjoner hvor beløpene det er snakk om er små og kun har marginal betydning for gebyrene til den gebyrpliktige, kan det av enkelthensyn, og for at det skal være mindre arbeidskrevende, benyttes en enklere fordelingsnøkkel som tilnærmet gjenspeiler bruken av funksjonen, slik som for eksempel selvkosttjenestens andel av samlet brutto driftsutgifter».

    Fordeling av administrative og strategiske felleskostnader i selskap

    I et selskap som produserer mer enn en selvkosttjeneste vil det også være administrative og strategiske fellesfunksjoner som må fordeles på selskapets samlede tjenesteproduksjon. Kostnadene i slike stab- og støttefunksjoner skal nulles ut gjennom denne fordelingen, så det anbefales at kostnadene i så stor grad som mulig fordeles på korrekt kostnadsart ut på tjenesteregnskapene basert på faktisk forbruk. Kostnadene med administrative ledere, strategiske ledere og styrene skal også fullt ut fordeles på det enkelte selvkostområdet og ev. andre typer produkter og tjenester som selskapet produserer.

    Kapitalkostnader

    § 5, 1. ledd:

    Kapitalkostnader omfatter avskrivninger og nedskrivninger av varige driftsmidler, reversering av nedskrivninger og beregnede rentekostnader.

    Bestemmelsene i § 5 regulerer hvordan investeringskostnader skal innarbeides i selvkost. Investeringer innarbeides i selvkostkalkylen gjennom avskrivninger, nedskrivninger og beregning av kalkulatoriske renter på avskrivningsgrunnlaget. Fellesbetegnelsen på disse kostnadene er kapitalkostnader.

     

    kalkulatorisk rentekostnad

    Alle varige driftsmidler skal avskrives i beregningen av selvkost. Dette omfatter også varige driftsmidler som ikke har begrenset levetid, slik som tomter. Avskrivningene som benyttes i selvkost kan avvike fra kommuneregnskapet. I selvkost benyttes et netto avskrivningsgrunnlag mens en i kommuneregnskapet benytter et brutto avskrivningsgrunnlag, også avskrivningstiden kan variere.

    Selskap som følger reglene i regnskapsloven vil i større grad føre samme avskrivninger i årsregnskapet som i selvkostregnskapet, da en i henhold til regnskapsloven kan velge om en vil benytte et netto eller brutto avskrivningsgrunnlag. Tomter avskrives som hovedregel ikke i årsregnskapet, noe som kan medføre avvik mot selvkost også i selskapene.

    Nedskrivninger som følge av verdifall som forventes ikke å være forbigående skal tas inn i selvkost det året nedskrivningen foretas. Eventuelle reverseringer av nedskrivninger skal også inngå.

    Kalkulatorisk rentekostnad skal kompensere det tap kommunen/selskapet har ved å ikke kunne plassere tilsvarende investeringsbeløp i markedet. Kompensasjonen beregnes uavhengig av om investeringen er finansiert av lån eller egenkapital. Derfor benyttes en kalkylerente og ikke faktisk rente.

    Kalkulatorisk rentekostnad beregnes ut ifra årets gjennomsnittlige restverdi for alle driftsmidler som inngår i selvkosttjenesten, multiplisert med fastsatt kalkylerente. Formelen for beregning av kalkulatorisk rentekostnad kommer frem av figuren over.

    Det skal benyttes en kalkylerente som er lik årets gjennomsnittlige 5-årige swaprente pluss et tillegg på ½ prosentpoeng.

    Gjeldende kalkylerente publiseres på Kommunalbankens nettsider, her finner du også en oversikt over utviklingen i kalkylerenten siste fem år.

    Det kan ikke benyttes andre kalkylerenter. Det kan heller ikke benyttes faktiske renter.

    Beregnes ved hjelp av anleggsregisteret

    Både beregnede kalkulatoriske renter og avskrivningene som benyttes i selvkost vil kunne avvike fra faktiske renter og avskrivninger i årsregnskapet. Verdiene som skal inngå i selvkostberegningen kan derfor ikke trekkes direkte ut av kommunens årsregnskap med tilhørende balanse, men må baseres på egne oversikter tilpasset selvkost.

    Kapitalkostnadene beregnes og innarbeides i kommunens internregnskap ved å benytte «dummy»funksjoner og arter som ligger utenfor den statlige rapporteringen til KOSTRA. Dette sikrer at både selvkostregnskapet og kommunens årsregnskap blir korrekt. Se egen del om kostnadsfordeling i regnskapet.

    Kapitalkostnader henført til selvkost:

    Alle eiendeler som står oppført i selskapet eller kommunens balanse skal kunne spores. Dette innebærer at en skal kunne gå inn i et anleggsregister og finne frem til alt utstyr som er registrert i balansen.

    Nedenfor viser vi hvordan kapitalkostnadene kan beregnes ut ifra et anleggsregister tilpasset regelverket for aktivering og avskrivning i selvkost.

    Avskrivningsgrunnlaget

    § 5, 2. ledd:

    Avskrivningene skal beregnes ut fra prisen på anskaffelsestidspunktet fratrukket byggelånsrenter og anleggsbidrag og andre inntekter som knytter seg til investeringsutgiftene.

    Avskrivningsgrunnlaget skal ta utgangspunkt i prisen på anskaffelsestidspunktet (omtalt som anskaffelseskost eller historisk kost).

    I selvkost benyttes et netto avskrivningsgrunnlag. Det vil si at investeringstilskudd/anleggsbidrag og andre inntekter som knytter seg til investeringskostnadene ved anskaffelsen trekkes fra bruttoinvesteringen før denne avskrives.

    Påløpte renter i byggeperioden kan i kommuneregnskapet aktiveres som en del av avskrivningsgrunnlaget. Eventuelt henførte byggelånsrenter skal i selvkostkalkylen trekkes ut av anskaffelseskost, for så å erstattes med en kalkylerente. Hvis investeringen isteden er finansiert med egne midler, inngår ikke byggelånsrenter i anskaffelseskostnaden og skal da ikke trekkes fra.

    «Dette innebærer at investeringer som går over mer enn ett år, blir belastet årlig med kalkulatorisk rentekostnad i selvkostkalkylen. Dermed blir det kompensert for den kapitalen som investeringene binder opp gjennom byggeperioden, før anlegget har blitt aktivert i balansen», se KMDs selvkostveileder punkt 8.1.

    Tabellen viser at bruk av netto- eller bruttometoden vil ha betydning for hvilke verdier som ligger i kommunens eller selskapets balanse, samt størrelsen på de årlige avskrivningene.

    OBS! Tilknytningsgebyr regnes ikke som anleggsbidrag, og kan ikke benyttes til å redusere anleggets avskrivningsgrunnlag. Tilknytningsgebyr regnes som en driftsinntekt og føres følgelig i driftsregnskapet.

    Avskrivningsperioden

    § 5, 3. ledd.

    Avskrivningene skal foretas planmessig over den utnyttbare levetiden til det varige driftsmidlet. Den utnyttbare levetiden kan settes lik avskrivningsperioden i virksomhetens årsregnskap. Tomter og andre varige driftsmidler som ikke avskrives i virksomhetens årsregnskap, kan avskrives over en kortere periode enn den egentlige utnyttbare levetiden.

    Utnyttbar levetid er den perioden som eiendelen etter en konkret vurdering forventes å være i bruk. Mange vann- og avløpsanlegg har en lengre forventet levetid enn de maksimale avskrivingstidene som oppgis i budsjett- og regnskapsforskriften §3-4. Renseanlegg, pumpestasjoner, høydebasseng og ledningsnett kan her maksimal avskrives over 40 år.

    Avskrivningstiden i selvkost skal i henhold til selvkostforskriften § 5 tredje ledd foretas planmessig over den utnyttbare levetiden til det varige driftsmidlet. Samtidig er det adgang til å fastsette den utnyttbare levetiden lik den avskrivningsperioden som benyttes i virksomhetens årsregnskap, se tredje ledd andre punktum.

    I praksis betyr dette at det er opp til kommunen selv å velge om den, i beregningen av selvkost, ønsker å benytte samme avskrivningstider som i årsregnskapet, eller faktisk antatt levetid for anlegg som har en lengre forventet levetid enn de maksimale avskrivningstidene.

    I de tilfeller der tomteprisen inngår i anskaffelseskost for bygg og anlegg, legges det til grunn at det ikke er nødvendig å skille ut tomteprisen fra samlet anskaffelseskost. Dersom det anskaffes en tomt uten tilhørende anlegg, kan det legges til grunn en avskrivningstid på 40-50 år, se KMDs veileder til selvkostforskriften punkt 8.3.

    Endring av avskrivningsperioden 

    En justering av avskrivningsperiodene i selvkostberegningene kan være aktuelt dersom et nytt estimat for forventet levetid avviker vesentlig fra det som først ble lagt til grunn. Endringene må da bygge på reelle endringer i forventet levetid. Eksempel:

    Dersom anslaget for forventet levetid etter 10 år reduseres fra 20 til 15 år, avskrives resterende verdi over 5 år istedenfor 10 år.

    Slik beregner du kalkulatoriske renter

    § 5, 4. ledd:

    Rentekostnadene skal beregnes ut fra årets gjennomsnittlige restverdi på de varige driftsmidlene og kalkylerenten. Kalkylerenten er lik årets gjennomsnittlige 5-årlige swaprente med et tillegg på ½ prosentpoeng.

    I selvkost skal rentekostnaden beregnes uavhengig av om investeringene finansieres med lån eller egenkapital. Dette betyr at en benytter en kalkulatorisk rentekostnad, som tar høyde for den avkastningen kommunen/selskapet alternativt kunne oppnådd ved å plassere netto investeringsbeløpet i markedet.

    Kalkulatorisk rentekostnad omtales derfor også som investeringenes alternativkostnad.

    Beregningsgrunnlaget for kalkulatorisk rente er årets gjennomsnittlige restverdi for alle driftsmidler på hver av de fire funksjonene for vann- og avløpstjenesten, multiplisert med kalkylerenten.

     

    Indirekte kapitalkostnader

    5, 5.ledd «Indirekte kapitalkostnader for tjenester og funksjoner som nevnt i § 4 andre ledd første punktum skal enten tilordnes selvkost på samme måte som indirekte driftskostnader etter § 4 andre ledd andre punktum, eller settes lik 5 prosent av de indirekte driftskostnadene etter fratrekk for inntekter som nevnt i § 2 andre ledd».

    Selvkost omfatter også indirekte kapitalkostnader knyttet til stab- og støttefunksjoner, når disse utfyller eller understøtter selvkosttjenesten.

    Dette kan eksempelvis være juridisk enhet sin bruk av kontorer i rådhuset. Kapitalkostnaden skal da i utgangspunktet beregnes ut fra hvilken andel av de samlede avskrivningene som kan knyttes til selvkosttjenestens forbruk. Det kan imidlertid bli krevende å foreta en konkret beregning av hvor mye de ulike indirekte tjenestene forbruker i form av kapitalkostnader. Det kan derfor benyttes en forenklet metode for beregning av slike kapitalkostnader:

    • Indirekte kapitalkostnader settes lik 5 prosent av netto indirekte driftsutgifter som er beregnet som selvkosttjenestens andel

    Forenklet beregning av indirekte kapitalkostnader

    Inntekter

    § 2 Selvkost, 2. ledd:

    Inntekter som knytter seg til kostnader som omfattes av selvkost skal trekkes fra.

    Inntekter som knytter seg til kostnader som inngår i beregningen av selvkost skal trekkes fra før gebyrgrunnlaget fastsettes. Bestemmelsen retter seg da mot andre inntekter enn gebyrinntektene.

    I eksempelet viser vi hvordan inntekter som skal korrigere selvkost trekkes ut av beregningsgrunnlaget, basert på føringene på KOSTRA funksjonene 340 og 345.

    Salg av varige driftsmidler

    § 6 Salg og utrangering av varige driftsmidler:

    Hvis et varig driftsmiddel selges, skal differansen mellom salgssummen og driftsmidlets restverdi inngå i selvkost som en inntekt eller kostnad. Hvis et varig driftsmiddel utrangeres, skal en eventuell restverdi inngå i selvkost som en nedskrivning.

    Når et anleggsmiddel selges, skal dette trekkes ut av avskrivningsgrunnlaget. Ved salg av et anleggsmiddel tas differansen mellom anleggsmiddelets restverdi og salgssum inn i årets inntekter eller kostnader i selvkostkalkylen. Anleggsmidler som overføres til bruk på andre tjenesteområder behandles tilsvarende. Ved interne overføringer ut av selvkostområdet, må det utøves et fornuftig skjønn ved vurdering av sannsynlig pris. Når det er snakk om betydelige beløp, bør takst anvendes.

    Ved utrangering av anleggsmidler tas eventuell restverdi med som en nedskrivning i selvkostkalkylen.

    Gevinst eller tap ved salg av tomt skal innabeides på samme måte som andre anleggsmidler, forutsatt at disse historisk har vært en del av selvkostgrunnlaget.

    Eksempel på beregning:

    I dette tilfellet påplusses selvkostkalkylen en gevinst på 520.000 kroner det aktuelle året.

    Hvilke inntekter skal trekkes fra?

    Dersom det produseres andre typer tjenester uten at det føres særregnskap for dette, skal inntektene for disse tjenestene trekkes ifra bruttokostnadene. Dette kan eksempelvis være salg av drikkevann til andre kommuner, mottak av septisk slam på innløpsledningene til renseanlegg eller mottak av slam fra andre kommuner i slambehandlingsanlegget. Tilsvarende gjelder dersom virksomheten har driftsinntekter fra salg av energi og andre biprodukter fra produksjonen av vann- og avløpstjenestene.

    Som en hovedregel bør det føres særregnskap for andre tjenester enn selvkosttjenester til abonnentene dersom det er av et visst omfang, dvs. at både kostnader og inntekter føres på andre funksjoner enn tjenestefunksjonene for vann og avløp. Dette er særlig viktig dersom de øvrige tjenestene er å betegne som økonomisk aktivitet.

    Eksempel på inntekter som skal redusere selvkostgrunnlaget:

    • Art 620 Avgiftsfritt salg av varer og tjenester til andre, inkl. internsalg av råvarer fra selvkostvirksomheten til annen virksomhet i kommunen eller til andre
    • Art 650 Avgiftspliktig salg av varer og tjenester til andre i markedet, herunder salg av biprodukter fra selvkostvirksomheten som salg av strøm, fjernvarme, jordprodukter fra slam eller biogass. Det kan også omfatte salg av andre typer tjenester som kommunen produserer i konkurranse med private i markedet
    • Art 700 Refusjoner fra staten ift. flomskader o.l.
    • Art 660 Overskudd fra salg av driftsmidler
    • Art 710 Refusjon av sykelønn og fødselspenger
    • Art 750 Refusjon fra andre kommuner for behandling av avløpsvann, eller salg av vann samt andre tjenester dersom det er tildelt enerett og tjenesten er basert på selvkost
    • Art 770 Refusjonsinntekter etter plan- og bygningsloven
    • Art 770 Forsikringsoppgjør

    Korreksjoner av ev. tidligere års feil

    § 7 Korrigering av tidligere års feil

    Hvis det avdekkes en vesentlig feil i beregningen av samlet selvkost for et tidligere år, og feilen har vært til ugunst for brukerne av tjenesten, skal virkningen av feilen tas inn i selvkost som en inntekt. Hvis en feil fra tidligere år har vært til gunst for brukerne, skal virkningen av feilen ikke tas inn i selvkost som en kostnad. Dette gjelder ikke for avfallsgebyrer etter forurensningsloven § 34 første ledd.

    Bestemmelsen regulerer hvordan feil skal håndteres etter at feilen er oppdaget. Når det oppdages feil i selvkostgrunnlaget for et tidligere år, kan feilen rettes opp dersom den har vært til ugunst for bruker, men ikke når den har vært til brukerens gunst.

    Med gunst for bruker menes at samlet selvkost tidligere år er beregnet for lavt, noe som har medført for lave gebyrer for bruker. Feilen kan da ikke rettes enten feilen vurderes som uvesentlig eller vesentlig, se KMDs veileder punkt 10.3.

    Feil som har medført for høye gebyrer og dermed er til brukers ugunst, skal rettes opp når feilen er vesentlig. Vurderingen av hva som er vesentlig feil vil være en skjønnsmessig vurdering. Det avgjørende i denne sammenheng er hva som må regnes som vesentlig for den enkelte gebyrpliktige.

    Feil og estimatendringer

    KMD skiller i sin veileder på feil og estimatendringer. Endringer i estimater regnes i utgangspunktet ikke som feil. Estimater er anslag på størrelser som inngår i beregningen av selvkost, hvor disse ikke kan fastslås nøyaktig eller med full sikkerhet på budsjetteringstidspunktet. Avvik mellom budsjettestimater og regnskapet vil da isolert bidra til et overskudd eller underskudd, som håndteres etter bestemmelsene i selvkostforskriftens § 8.

    Endringer i anslag kan imidlertid måtte regnes som feil som må håndteres i tråd med § 7, dersom det i ettertid blir klart at det opprinnelige anslaget ikke ble gjort ut ifra beste estimat på budsjetteringstidspunktet, se KMDs veileder punkt 10.1.2.

    Fullstendig selvkostkalkyle for vanntjenesten

    Beregningene vi har vist over oppsummeres i en fullstendig selvkostberegning/regnskap.

    Tabellen viser at selvkostregnskapet har et negativt årsresultat. Det vil si faktiske kostnader ble noe høyere enn det innbetalt årsgebyr.

    Et underskudd vil kunne fremføres for inndekning i neste års regnskap, eller dekkes av oppsparte midler på selvkostfond fra tidligere år.

    Alternativt: Dersom kommunen ikke har vedtatt full kostnadsdekning for selvkost vil et underskudd også kunne dekkes av kommunens øvrige drift.

    I nedlastbart eksempel viser vi hvordan neste årsbudsjett kan fastsettes ut ifra årets detaljregnskap.

    Dette ved å legge inn variabler som lønns- og prisvekst, kjente drifts- og investeringstiltak for kommende økonomiplanperiode.

    I regnearket som kan lastes ned er det utarbeidet et eksempel som viser hvordan kommende årsgebyr kan fastsettes basert på budsjettert selvkost.