Selvkost
Her presenteres det mest sentrale regelverket. Du lærer hvordan selvkost skal beregnes og regnskapsførers. Vi gir deg råd om hvordan du kan foreta avgrensninger mellom vann- og avløpssektoren og andre sektorer.
Det gis et innblikk EØS-avtalens regelverk for ulovlig statsstøtte.
Hva er selvkost?
For enkelte kommunale tjenester kan det være bestemt at avgiften, gebyret eller egenbetalingen skal baseres på selvkost.
Vann- og avløpssektoren er den største sektoren i kommunene som finansieres gjennom selvkost. Andre kommunale tjenesteområder som finansieres til selvkost er renovasjon, tømming av slamavskillere, plan- og byggesaksbehandling, matrikulering og feiertjenester.
En viktig forutsetning for selvkostberegningen er at kommunene skal få dekket de kostnadene de har hatt ved å produsere tjenesten, samt bli kompensert for den kapitalen som er bundet opp gjennom foretatte investeringer. Hvordan investeringene er finansiert skal ikke påvirke selvkost.
Samlet selvkost for en tjeneste skal tilsvare den samlede merkostnaden ved å yte tjenesten. Kostnader kommunen ville ha hatt uavhengig av selvkosttjenesten skal ikke tas med. Selvkost skal baseres på regnskapsførte verdier. Kostnader som er kjent, men ikke regnskapsført, kan ikke tas inn i beregningsgrunnlaget.
Vann- og avløp
Vann- og avløpssektoren skiller seg fra andre kommunale selvkosttjenester ved at en stor andel av selvkost er kapitalkostnader (renter og avskrivninger). Dette skyldes et høyt investeringsnivå. Her beskrives kjennetegn, utfordringer og utviklingstrekk for den kommunale vann- og avløpssektoren.
Regelverket
Her presenterer vi det mest aktuelle regelverket som definerer vann- og avløpssektorens omfang, ansvar og oppgaver. Regelverket avgrenser hvilke kostnader vann- og avløpsgebyret kan dekke, samt legger grunnlaget for regnskapsføring og beregning av kostnadene.
Vi kommenterer hvilke konsekvenser ny kommunelov, med tilhørende forskrifter, har for vann- og avløpssektoren.
Beregninger
Alle kommuner og kommunale selskap som bidrar i produksjonen av kommunale vann- og avløpstjenester skal beregne gebyrene for tjenestene til selvkost. I forkant av budsjettåret utarbeides en selvkostkalkyle, som danner grunnlaget for kommende års gebyr.
Kommuneloven § 15-1 og selvkostforskriften fastsetter de grunnleggende bestemmelsene for beregningene. Her utarbeides en fullstendig selvkostkalkyle i tråd med bestemmelsene i selvkostforskriften § 2 til § 7.
Selvkostregnskapet vil avsluttes med et over- eller underskudd. Vi ser nærmere på regelverket for opp- og nedbygging av selvkostfond, slik det fastsettes i selvkostforskriftens § 8 og viktigheten av gode langtidsplaner. Det er utarbeidet ulike beregningsmodeller for simulering av fremtidig gebyrutvikling.
Avslutningsvis ser vi på hvilke krav som stilles når det gjelder dokumentasjon av beregningen i selvkostforskriftens § 9.
Regnskapet
Ikke alle kostnader relaterer seg entydig til vann- eller avløpsfunksjonene, men er innsatsfaktorer som benyttes av flere tjenesteområder. For å kreve rett vann- og avløpsgebyr er det viktig å vite hvor stor andel av kostnadene som tilhører vann- og avløpstjenestene og hvilke kostnader som tilhører andre tjenesteområder. Vi ser på hvordan kryss-subsidiering kan forhindres ved at regnskapsførte inntekter og kostnader fordeles rett mellom tjenesteområdene i forhold til faktisk bruk.
Nødvendige kostnader
Hjemmelen til å ta gebyrer til selvkost og reglene om hvilke tiltak som kan finansieres gjennom vann- og avløpsgebyr reguleres av forurensningsforskriftens §16-1.
Forurensningsforskriften § 16-1 slår fast at vann- og avløpsgebyrene ikke skal overstige kommunens «nødvendige kostnader» på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Her ser vi på hvilke hovedkriterier som bør ligge til grunn i vurderingen av hva som er «nødvendige kostnader».
Vi beskriver de viktigste områder hvor det erfaringsmessig må gjøres avgrensninger mellom hva som er nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren og hva andre i og utenfor kommunen må bekoste. Sentrale tema er myndighetsutøvelse, pålegg om gjennomføring av tiltak, grensesnittet mot vegforvaltning, brannvern, sikring av dammer og overvannstiltak. Gjennomgangen er ikke uttømmende.
Kjøp av tjenester
Det er i utgangspunktet kommuner som er ansvarlig for produksjon av de gebyrfinansierte vann- og avløpstjenestene. Mange kommuner i Norge samarbeider om deler av tjenesteproduksjonen med andre kommuner for å oppnå kvalitetsmessig gode tjenester til lavest mulig kostnad. Samarbeidet kan være med en nabokommune eller gjennom et interkommunalt selskap, som produserer hele eller deler av tjenesten for kommunene som deltar i samarbeidet.
Dersom andre enn kommunen selv skal produsere hele eller deler av den kommunale tjenesten, trer i utgangspunktet regelverket om offentlige anskaffelser inn. Vi gjennomgår her unntaksbestemmelsene.
EØS og marked
Det hender at kommuner, kommunale foretak og aksjeselskap samt interkommunale selskap har mulighet for produksjon og salg av strøm, varme, biogass eller slamrelaterte produkter.
Kommuner og selskap med god kompetanse kan også ha mulighet til å selge denne kompetansen til andre.
Dersom slik virksomhet har et visst omfang og det skjer i reell konkurranse med private konkurrenter i et marked, er dette økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand. Her gis en kortfattet oversikt over EØS-avtalens regelverk for såkalt ulovlig statsstøtte, som de offentlige vann- og avløpsvirksomhetene kan bli omfattet av.
Det gjøres rede for hva som kan være økonomisk aktivitet, hva som defineres som ulovlig statsstøtte, og hvilke tiltak som bør iverksettes.