Gebyrbestemmelsen, selvkostbestemmelsen og kommunestyrets ansvar

Gebyrbestemmelsen

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg § 3-1 i det følgende kalt «gebyrbestemmelsen» avgrenser den kommunale vann- og avløpssektoren til å omfatte geografiske områder der kommunen har ført fram vann- og avløpsledninger. I disse områdene er kommunen, eventuelt et kommunalt eller interkommunalt selskap, anleggseier.

Private vann- og avløpsanlegg i områder der kommunen har lagt ledninger, er ikke en del av sektoren, så lenge kommunen ikke har krevd at eieren knytter seg til de kommunale ledningene.

Bestemmelsen utdypes i etterfølgende paragrafer og i forurensningsforskriften kapittel 16. Regelverket setter ikke krav til at gebyrene må dekke alle kommunens kostnader.

§ 3 Kommunale vass- og avløpsgebyr:
« Når ein fast eigedom har tilknyting til kommunal vass- eller avløpsleidning, anten beinveges eller gjennom privat samleidning, har eigaren skyldnad til å svare vass- og avløpsgebyr til kommunen. Det same gjeld når kommunen med heimel i plan- og bygningslova §§ 27-1 eller 27-2 har kravd at eigedomen skal ha slik tilknyting. Gebyr kan krevjast jamvel av eigedom som det ikkje er hus på, når kommunen kunne kravd tilknyting til slike leidningar om det hadde vore hus på eigedomen. Er det ikkje bygd på eigedomen av di det, i lov eller i vedtak av offentleg styresmakt, er sett forbod mot bygging, kan det ikkje krevjast gebyr så lenge forbodet gjeld. Det same gjeld når byggjehindringa er annan serleg grunn som eigaren ikkje har ansvaret for.

Gebyr kan òg krevjast for eigedom som slepp ut avløpsvatn i vassdrag når kommunen legg vassdraget i lukka leidning.

Når ikkje anna er avtala, skal gebyr for bortfest grunn svarast av festaren og ikkje av eigaren, i fall festaren har arvefeste eller festerett for så lang tid at det er att minst 30 år av festetida rekna frå den tid gebyrskyldnaden kom opp. Det same gjeld når avtala gjev festaren rett til å krevja festetida lengd så mykje at det vert att ei festetid på minst 30 år som nemnt, om festaren gjer bruk av retten sin.

Kommunen kan ta bort alt eller noko av gebyret for eigedom som det ikkje er hus på».

Selvkostbestemmelsen

Forurensningsforskriften § 16-1. Rammen for gebyrene, 1 ledd «Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn».

Forurensningsforskriften § 16-1 slår fast at vann- og avløpsgebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Forurensningsforskriften § 16-1 angir videre at beregning av selvkost bør gjøres iht. de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.

§ 16-1 avgrenser slik hvilke kostnader vann- og avløpsgebyret kan dekke (nødvendige kostnader) og kobler beregningen til (gjeldende retningslinjer for beregning) slik det kommer frem av kommuneloven § 15-1 med tilhørende forskrift om selvkost.

Forurensningsforskriften § 16-1 slår fast at gebyrene ikke skal overstige kommunens «nødvendige kostnader», men omvendt er det ikke et krav i gebyrregelverket om at gebyrene skal dekke alle kostnadene som faller under selvkost.

Kommunestyrets ansvar

Kommunestyrene er lokal gebyrmyndighet og har følgende ansvar relatert til praktisering av selvkost for den kommunale vann- og avløpssektoren:

Forurensningsforskriften § 16-1. Rammen for gebyrene, 2 ledd «Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe».

Det fremgår av §16-1, 2 ledd at kommunestyret har ansvar for å fastsette regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene gjennom forskrift, samt gjøre overslag over forventede kostnader de nærmeste tre til fem årene. Det er naturlig at slike overslag danner grunnlaget for kommende års budsjett med tilhørende økonomiplan.

For å sikre ønsket utvikling i kommunen må utbyggingen av vann- og avløpsinfrastrukturen være framtidsrettet. Dette kan kreve langsiktig planlegging som går ut over økonomiplanperioden. Alle kommuner og VA-selskap bør ha langsiktige strategiske planer. Norsk Vann anbefaler ofte et 20-års perspektiv eller mer. Konsekvensen for utviklingen av gebyrene bør være en del av saksgrunnlaget som behandles politisk, da dette har betydning for kommunestyrets valg av ambisjonsnivå. Usikkerhets momentene som ligger i slike langtidsanalyser bør fremgå.

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg § 5 «Kommunen fastset i forskrift storleiken på gebyra i kommunen og gjev nærare reglar om gjennomføring av gebyrvedtaket og innkrevjing av gebyra».

Etter lov om kommunale vass- og avløpsanlegg fastsetter kommunen de årlige gebyrene i forskrift. Av dette følger det at det kun er kommunestyret som kan fastsette gebyrene. Det fremgår her at myndigheten ikke kan delegeres til interkommunale selskap, selv om disse får overført ansvaret for å produsere og levere vann- og avløpstjenestene, og eventuelt også kreve inn gebyret.

Abonnentsvilkår – avgrensing mot abonnentene

Kommunen kan vedta abonnementsvilkår som regulerer forholdet mellom abonnentene og kommunen som anleggseier. Vilkårene definerer hva som er henholdsvis kommunens og abonnentens eierskap og ansvar.

Kommuner kan selv velge hvilket grensesnitt de ønsker å ha, og det grensesnittet som velges blir avgjørende for hva som skal medregnes i den kommunale vann- og avløpssektoren og dermed kan finansieres med vann- og avløpsgebyr (se mer på Norsk Vanns nettside va-jus)

Selvkostforskriften §8, 1 ledd: «Årets samlete selvkost beregnet etter § 2 til § 7 utgjør årets gebyrgrunnlag. Kommunestyret og fylkestinget kan bestemme at gebyrgrunnlaget i stedet skal utgjøre en andel av samlet selvkost, så langt dette ikke strider med annen lov eller forskrift».

Det er nødvendig at kommunestyret fatter vedtak om hvilken andel av selvkost vann- og avløpsgebyrene skal dekke. Dekningsgraden bør holdes stabil fra år til år.

Når kommunestyret har vedtatt hvilken andel av selvkost gebyrene skal dekke, skal et over- eller underskudd på selvkost beregnes ut ifra denne andelen.

Delegering av ansvar

Både kommuner og kommunale- og interkommunale selskap kan betjene innbyggerne med vann- og avløpstjenester.

KMD fastslår i sin veileder til selvkostforskriften at: «Kommunelovens §15-1 og selvkostforskriften gjelder uavhengig av hvordan virksomheten er organisert».

 «Det innebærer for eksempel at hvis kommunen har satt ut hele tjenesten til et interkommunalt selskap eller til et kommunalt eid aksjeselskap, og dette er gjort ved utvidet egenregi etter lov om offentlige anskaffelser § 3-1 (i motsetning til å være satt ut på anbud), vil reglene om beregning av selvkost også gjelde for beregningen av hva som er selskapets selvkost, på samme måte som om kommunen selv hadde produsert tjenesten. Se også forskriften § 3 om beregningsgrunnlaget.

Selvkostforskriften bygger på at det utarbeides én samlet selvkostkalkyle for kommunen for det aktuelle tjenesteområdet, uavhengig av organisering.

Det vil si én selvkostkalkyle som inneholder alle gebyrinntektene og alle kostnadskomponentene fratrukket tilhørende inntekter som inngår i samlet selvkost for kommunen, årets overskudd eller underskudd, avsetning til eller bruk av selvkostfond, eventuelt framføring av underskudd. Det vil som regel være naturlig at den virksomheten som har gebyrinntektene, også er den virksomheten som har den samlete selvkostkalkylen for kommunen, enten dette er kommunekassen, et kommunalt foretak, et kommunalt oppgavefellesskap, et interkommunalt selskap (IKS) eller et aksjeselskap (AS). Den samme enheten har også kommunens selvkostfond i sitt årsregnskap.

Dokumentasjonskravet i forskriften § 9 hviler på den samme enheten»

Selskapets ansvar for å fremlegge dokumentasjon

Kommunale og interkommunale virksomheter som er gitt ansvar for produksjon av VA-tjenestene, må legge frem nødvendig dokumentasjon om oppnådde resultater, behov og nødvendige kostnader, slik at kommunestyret har tilstrekkelig informasjon til å fatte sine beslutninger om budsjett, økonomiplan og vann- og avløpsgebyr. Disse selskapene må også ha et system for hvordan de direkte kostnadene skal fordeles mellom deltakende kommuner.