I forkant av budsjettåret foretar kommunene en kalkyleberegning over forventede kostnader og inntekter på selvkostområdet. Estimert nettokostnad danner grunnlag for å fastsette gebyrsatsene for det kommende budsjettåret, se forurensningsforskriftens §16-1, 2 ledd.

De ulike kommunene kan ha ulike nøkler for hvordan disse inntektskravene fordeles til abonnentene. Summen av de fakturerte inntektene skal ikke overgå kommunens samlede kostnad ved å produsere tjenestene.

I forbindelse med regnskapsavslutningen setter kommunene opp hva de faktiske inntektene og kostnadene ble i en etterkalkyle. Avviket mellom budsjettert og faktisk resultat avregnes så mot et selvkostfond.

Praktiseringen av selvkost innebærer altså at kommunene foretar en forskuddfakturering basert på et forventet kostnadsnivå.  Kommunene har anledning til å forskuddsfakturere avgifter for tjenester som ikke ytes lengere frem i tid enn ett år, se bokføringsforskriftens § 5-2-6.  Salgsdokumentet skal så vidt mulig utstedes innenfor samme kalender år.

Beregnet årsavgift, kan splittes i månedlige, fakturabeløp i henhold til bokføringslovens §5-2-2, eller faktureres annenhver måned dersom vi betrakter dette som en løpende tjeneste i henhold til bokføringslovens § 5-2-4.

Kommunene har her trolig også anledning til å utstede et salgsdokument for en lengere periode, begrenset til en periode på ett år. Siden abonnentene delvis faktureres i henhold til et målt forbruk, se bokføringslovens §5-2-5.