Økonomibestemmelsene i kommuneloven, med tilhørende forskrifter har vært gjeldende fra 1. januar 2020.

Selvkostforskriften med tilhørende veileder erstatter tidligere retningslinjer for beregning av selvkost gitt i rundskriv H-3/14.

• En forskrift innebærer en innstramming ved at regelverket nå er juridisk bindende for kommuner og selskap som reguleres av kommuneloven § 15-1. Tidligere retningslinjer H-3/14 var kun veiledende. Avvik fra H-3/14 var tillatt, men måtte begrunnes. Avvik fra dagens forskrift vil regnes som feil beregning av selvkost. 
• En forskriftsfastsetting skjerper kravet knyttet til opp- og nedbygging av selvkostfond ved at et overskudd som er avsatt til selvkostfondet, «skal» tilbakeføres ved å finansiere et fremtidig underskudd senest i det femte året etter at overskuddet oppsto. Det åpnes for at underskudd kan fremføres ut over fem år, hvis dette er nødvendig for at brukerne ikke skal betale for fremtidig bruk av gjennomførte investeringer, ellers «skal» ett underskudd dekkes innen fem år.
• Kalkylerenten for beregning av kalkulatoriske renter «skal» være lik, 5-års swaprente pluss et tillegg på ½ prosentpoeng. Tidligere har regelverket vært tolket slik at faktisk lånerente kan legges til grunn når denne er høyere enn kalkylerenten. Tidligere tolkningen har vært med henvisning til kravet om 100 % kostnadsdekning. Regelverket er fra 1.1.2020 strammet inn ved at kalkylerenten heretter «skal» benyttes.
• Hvis det avdekkes en vesentlig feil i beregningen av samlet selvkost for et tidligere år skal feilen ikke korrigeres dersom denne har vært til «gunst» for brukeren. Feil som har medført for høye gebyrer og dermed er til brukers «ugunst», skal rettes opp når feilen er vestlig. I tidligere retningslinjer H-3/14 ble fem år ansett som en øvre grense for å kunne ta hensyn til slike feil når dette gikk i brukers disfavør.
• Selvkostforskriften inneholder enkelte oppmykninger fra rundskriv (H-3/14) ved at det heretter er opp til kommunen selv å velge om den, i beregningen av selvkost, ønsker å benytte samme avskrivningstider som i årsregnskapet, eller faktisk antatt levetid for anlegg som har en lenger forventet levetid enn de maksimale avskrivningstidene i budsjett- og regnskapsforskriftens § 3-4. Bruk av lengere avskrivningstider kan være et verktøy for å utjevne årlige svingninger i gebyrene.
• Maksimal avskrivningstid for vann- og avløpsanlegg økes fra 20 til 40 år.